fredag 22. november 2024

Solskinnshistorier

November-sol på Tølle på Tøllekøllen



Sola viser seg bare ei liten stund på formiddagen nå, som regel før jeg får somla meg ut...
Derfor fikk vi det litt travelt på mandag, i forsøket på å nå igjen sola.
Vi kom akkurat for seint opp til Nallenatten!


Derfor tok vi snarvegen opp til Tøllekøllen. Det er bratt, men vi greide det!


Dette skal være en solskinnshistorie, men det er ikke til å komme fra at det har vært noen grå dager også


Jeg lengta fælt etter noen solstråler, og en dag kjørte jeg opp fra Bromma i retning Haglebu


Jeg parkerte bilen i Stavnsvegen, og da vi tok beina fatt oppover mot Køllen, skimta vi såvidt en blå himmel


Vi kom oss gjennom tåke og hyttefelt, og fant stien til Kollenatten


Kontrasten var ganske utrolig!


Det var ikke så rart kanskje, at det var flere som hadde hatt tatt seg turen til fjells på en slik helgedag. 
Det var folksomt på toppen, så vi tok en liten avstikker...


 SmåTassene sprang i forveien da vi sikta oss inn mot en liten kolle nedom sjølve Kollen.


Det var god utsikt og en liten varde der også 😉 


Da det var folketomt og stille oppå fjellet, gikk vi til topps. Kollenatten ligger 1023 moh


Artig å se ned på den tjukke tåka som dekka hele Hallingdal. 
Klevarudnatten stikker opp som ei liten øy midt i tåkehavet…


I motsatt retninge ligger Flå, djupt nedi tåkehavet der ett sted. Det er Sørbølfjellet og Dyttholsfjellet - 
og Storrustefjell som ruver bak midt i bildet, der Bjørn og Tor Ola var på tur denne dagen …


Vi koste oss oppe i sola, men jeg bestemte meg til slutt for å fullføre rundturen mens det fremdeles var sol. Det er fint å gå gjennom bjørkeskogen, og stien var fast og fin å gå på. 
Ganske bratt nedover, men jeg holdt meg på beina


Det ble enda en liten avstikker på oss. Jeg har gått denne runden før, men ikke akkurat her 


Ei veldig sjarmerende fjøsdør.
Slike dører er vel verdt sin vekt i gull, de nå


Da vi kom ned på Stavnsvegen, var ringen sluttet


Det hadde vært iskald tåke i Stavnsjuvet…
Rimet hang i lange frynser på grantrea, enda ett fasinerende resultat  takket være november-været 

Tåka lå tjukkere og tjukkere etterhvert som vi kom lengre ned i dalen, 
akkurat like trykkende, og trolsk - som den hadde vært hele dagen…


Men dette skulle altså være en solskinnshistorie fra ende til annen.
🌞Så bare se hvor fin pels Findussen har fått 🌞
I løpet av en måned, har de pelsløse flekkene etter barberingen i august - plutselig blitt usynlige.
 Han hadde flere andre mistenkelig flekker også, men også de er forsvunnet 
  Han har nesten -bank i bordet- slutta å klø, og pelsen har blitt jevn og fin, og glansen er tilbake.
Jeg tror faktisk han er i ferd med å sette vinterpels 😍
Det er godt og vel en måned siden han gikk over på Specific allergifor. En trekilos pose er akkurat tømt, og han er igang på neste. Han får i tillegg kokt torsk med grønne grønnsaker, fiskeolje og B-vitamin daglig. Han er veldig glad i mat, selv om han slutta med kortison for lenge siden.
Godbitene er Hills ZD, de elsker de tørrfor-kulene begge to. Litt tørrfisk i ny og ne, og tørre brødskalker går også ned - men vi styrer unna alt som har med kylling å gjøre.
Og jeg er optimist!
🌞🌞🌞


Og Tasseladden satt musestille i kroken sin i formiddag,
 og smilte mot solstrålene som traff ham midt i fleisen. 
Det var kanskje for alle siste gang i år.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar