God jul fra Tasseladden og co

Det var den 4.søndag i advent at jeg la ivei for å finne julestemning

Det blei bråstopp ved bekken mellom Buvatn og Grunntjern, da Tasseladden fikk øye på Fossekallen som holdt på med julebadet.

Det var moro å se på den vesle fuglen, og han kunne saktens trengt ett julebad sjøl -

 men han lot seg ikke friste uti nå midtvinters

Jeg hørte at bråsinnet tok ham ett øyeblikk, da han sleit med å få av skallet på en klementin som hadde trilla ut av sekken

men julestemningen steg mange hakk, da duften spredte seg i bilen og han tilbød meg en båt 💗

Da vi kom opp til Orrebu, tok Tølle og Findus en gledesrunde rundt hytta 

før de kom tilbake og lurte på om ikke Tasseladden også ville bli med? 

Og han var ikke vond å be 

Etter noen runder til, satte de seg pent og pyntelig på trammen for å vente, 

mens jeg foretok ett nødvendig ærend borti skjulet. 

Ærlig talt, jeg hadde ikke forventa at den gamle nissen skulle finne på så mange sprell,

 men han var mest som en hundevalp som ser snø for første gang.

Han var ikke akkurat kledd for å base i snøen, men det var ikke kaldt. 

Det var vindstille, og en 2-3 kuldegrader denne dagen

Da han satt stille oppå taket, hørte vi det romla i nissemagen...

Han hadde nok trudd han skulle finne en liten brødskalk, men dengang ei.

Vi har ikke fora småfuglene i vinter, verken her eller der, vi!

Han kom nok fortere ned enn opp, og Findus prøvde å forklare ham at heime har vi ei gæern katte som jakter på både store og små fugler,

og på Orrebu har vi ikke vært siden i september, så da er det ikke så greit å legge ut fuglemat!

Men om han oppførte seg som ei bikkje, ville han sikkert få en go'bit etterhvert 😉

Plutselig var alle vel forlikte igjen, og det måtte tas enda ett gruppebilde.

 Alle smilte så pent de kunne til fotografen - og go'bitene satt løst.

Tasseladden ville gå og sjå etter juletre, da Småtassene og jeg bestemte oss for å gå en tur til Endresetra før det blei mørkt. 

 

Det er en helt egen stemning på Endresetra ved juletider.

En forventer liksom å se nissen titte fram bak ett hjørne når som helst

 

Jeg stramma til borrelåsen nederst i buksebeina og labba etter hundene nedover i laussnøen. Det var kanskje tjue cm snø. Småtassene løp forventningsfullt rundt sjumilsetra - 

men, det var bare harespor å se!! Her hadde det ikke vært verken rev eller nisse på lange tider. 

Merkelig..

De fortsatte å springe glade og fri, helt til vi kom tilbake til Teinvassvegen. Der kunne vi jo risikere å møte både reinsdyr og bil, så da måtte båndet på igjen.

Vi hadde ikke vært borte stort mer enn en times tid, men da vi kom tilbake til Orrebu, hadde Tasseladden bestemt seg for ett tre. Den største granbuska han fant.

Det var heldigvis ikke ei av edelgranene, men vi kunne uansett ikke dra med oss ett så stort tre heimatt!

Han slo seg skikkelig vrang, men etter mye akkedering og om og men,

 lot han seg motvillig geleide ned..

Han er ikke helt som andre nisser, husnissen vår. Han er ikke lang-sur 

Han smilte fra øre til øre igjen, da han fikk en kopp med varm kakao og noe å bite i.

Det hadde så smått begynt å mørkne, da vi kjørte heimover.

Uten juletre, men julestemningen var iallefall bedre

Tasseladden vart sigen der'n satt inni den varme bilen, og han sa ikke ett ord på hele heimturen...

 bortsett fra at dette var den fineste dagen han hadde hatt på lenge.

🌟💓🌟

GOD JUL