Det går seg nok til!

Nå som Primulaene blomstrer i vinduskarmen, er det på høg tid å legge bort nisselua, Tasseladd.

 Sola sendte sine sylskarpe stråler inn gjennom glaset i formiddag, og nå har jeg trua på at ting skal gå den rette vegen. Sjøl om jeg har arbeidshelg, og vinterdagene kunne knapt være finere.

Den kom liksom aldri, den gode julestemningen, enda jeg hadde mye glede av å lage litt forskjellige julegaver. Det ble født mange «angorakaniner» her i førjulstida! 

Noen ble søtere enn andre, men slik er det jo her i verden - og alle har sin sjarm likevel.

Nattetimene fløy avsted i det gode selskap

Han her skulle reise like til Australia, og venta tålmodig på å få juleantrekket klart før avreise…

Jeg kan fortelle at han ble godt tatt imot, men det gikk ikke for seg akkurat slik som vi hadde sett for oss. I stedet for å feire julaften sammen med oss og sin nye familie, måtte han tilbringe sine siste dager i Norge på Drammen sykehus! Det gikk heldigvis bra med alle sammen tilslutt, og han fikk være med til Australia innen året var omme. 

 Disse to små sjarmørene, lever forhåpentligvis resten av sitt liv - lykkelig sammen med tvillingbrødre som er noen måneder eldre enn dem. Måtte hell og lykke følge dem også!

Ellers ble det strikka ett par sophie-scarf i år også, det grønne var til meg sjøl 😅 (jeg er så glad i disse små skjerfa!)

 

- og en Chestnut-cowl ble ferdig i løpet av romjula, akkurat i tide til å pakkes inn i julepapir. Det var morsomt å strikke, og angoragarn passer perfekt til slike skjerf. Grønnfargen var ett resultat av bjørk (gult) som ble overfarga med vaid(blått). Den fine fargen kommer ikke skikkelig fram på bildet, dessverre. Disse halsene har blitt veldig populære, ihvertfall på Ravelry, der jeg fant oppskrifta...

Jeg jobba til Kiwi stengte klokka 16 på julaften. Det er alltid noen som er ute i siste liten for det ene og det andre - og akkurat på julaften kan man føle at en har en betydningsfull jobb 😅

Den gledeligste overraskelsen denne julaften - var disse tre egga!

Etter ett halvt års pause, hadde tuppene bestemt seg for å gi meg en skikkelig surprise. Jeg som hadde begynt å innse at de var for gamle, og at det kanskje kosta mer enn det smakte å bare ha de gående "på stas", enda en vinter... Vel, nå har jeg kommet på andre tanker!

Jeg skylder antagelig Tasseladden en stor takk, han som spanderte resten av risgrøten sin på 1.juledag . Lunken risgrøt med ribbesvor og blåbær gjorde underverker, for nå får jeg egg hver dag igjen! 

Hanefar var litt skeptisk til den rare lille mannen, og han lot seg ikke friste sånn med en gang..

Men Tasseladden visste råd, som alltid - og da de fikk grauten servert innomhus, fikk den bein å gå på. Bokstavelig talt 😂

Jommen er det trivelig med høner! 

Kaninene fikk også litt ekstra å kose seg med i jula.

Øyvind er den som er ekstra glad for å få kos og oppmerksomhet

Han var vel også den som kledde nisselua aller, aller best 💓?

Jeg syns jo Findus og Tølle var to fine nisser også, da - men ikke like blide, kanskje.

💓💕Å du søte juletid 💓💕

Mamma feira forresten julaften på Heimen i år, der ho har sin egen, eldgamle nisse.

Det var knapt med snø denne jula, riktig stusselig var det, igrunn.

Se på han her da, den bittevesle snømannen var ett skikkelig stusselig syn der han sto 1. juledag!

På nyttårsaften gikk vi Masterunden, og nøt en stille stund på Nallenatten.

Det var deilig etter noen travle arbeidsdager i romjula. 

Jeg var igrunn glad da jula var over, og jeg skulle ha fem fridager på rappen 

Da kan du tro jeg hadde tusen planer!

Så jeg strikka meg ett vottepar - av restegarn - den første helga i januar. 

Av Gammalnorsk spæl ispedd angora, den brune farga av avocado og den blå med vaid

Utsikten 5.1.2025

Vottene satt som støpt etter toving 😆

Og med stolthet kan jeg fortelle, at jeg holdt mitt løfte...

JEG KJØPTE IKKE ETT ENESTE GARN-NØSTE i 2024 !!!

At jeg ikke har gjort det hittil i år, skyldes kanskje at jeg ble innhenta av en eller anna bassilusk. Det endte med influensa eller noe lignende, og en dags sykefravær, uten at den elendige humøret har gått helt over... Jeg er riktignok i gang med ett nytt strikkeprosjekt, så formen kunne vært verre.

Denne uka kom julesnøen i rikelig monn. Seint, men godt. 

Det har kommet såpass mye snø - og kulde, at jeg er veldig spent på om jeg vil makte å komme meg opp til Plassen til Tassen for å ta Utsiktsbildet imorgen...for jeg har jo ikke vært i stand til å gå opp spor denne uka!

Vel, den tid - den sorg, er det noe som heter.

I morgen er det atter søndag og arbeidsdag 😅