Juli har begynt med ustabilt vær, og denne helga var intet unntak.
Jeg syns det var helt greit med gråvær denne søndagen, men siden været ble bedre og bedre utover dag, endte det med en tur fra Trøgaset.
Det er ett nytt hyttefelt (med slike stygge hytter) der oppe også, og småtassene trodde vel de hadde kommet til himmelrik…
Jeg hadde aldri gått akkurat her, og det viste seg kanskje å være den bratteste stien til fjells
Langt der nede står caddyen 😅
Det gikk ganske radig oppover likevel, jeg hadde tross alt en stor porsjon rømmegrøt innabords.
Det var spennende skyer rundt oss på alle kanter, men vi så ingen grunn til å gi oss selv om det kom noen få regndråper
Trøgasetnatten 1234 moh
Etter 1,7 km sto vi på toppen av Trøgasetnatten for andre gang i mitt liv. Første gang var det pga en cache, nå var det Fjelltoppjakten som lokka meg opp hit.
Det er litt av ei utsikt herfra!
Vi gikk litt rundt oppå toppen, før jeg bestemte meg for å gå videre i retning Krysskottjernet
Regnet hølja ned noen steder…
Tølle og Findus lata som om de ikke så de mørke skyene
Jeg lot meg fascinere av det utrolige fargespillet
Bildene er ikke redigert!
Det var ikke sti her, men det var flatt og fint og oversiktelig
Vi måtte vel svinge litt unna de våteste moltemyrene, men vi holdt stø kurs mot stien
Vi får rusle innover her en annen gang, når vi har hele dagen foran oss.
Det er spesielt fint her om høsten, men jammen var det fargerikt her denne kvelden også.
Vi fant stien, passerte Krysskottjernet og fortsatte rett mot regnet…
De vingler fælt når vi går i terrenget, men på sti er de samkjørte 😅
Utrolig slik flaks vi hadde, regnskura svingte unna!
Så jeg var tørrskodd da vi kom nede i bjørkeskogen.
Sola skinte da vi kom ned til Trøgaset igjen. Det ligger noen falleferdige, gamle setre der.
De har likevel mer sjel enn de nye, moderne hyttene, og jeg kan ikke forstå hvorfor de ikke blir tatt vare på
Det ble en fin liten runde på bare 6 km. Jeg trodde den var lengre, men det var en perfekt kveldstur.
Tenke seg til, at vi har slike turmuligheter så nær - bare 20 minutters biltur unna!
Jeg hadde fri på tirsdag, men den dagen begynte også med innevær. Først da klokka var nærmere 20.30, begynte turen fra Flatvollen. Omtrent samme utgangspunkt, men denne gang gikk vi i motsatt retning.
Det er myrlendt innover der…
Men dette er stien til Turistforeningen, og den er ganske bra tilrettelagt med klopper over de våteste partia.
Og dette er vel den eneste stien vi noensinne har gått, som begynner flatt - sa’n Bjørn 😅
Etter hvert kommer en litt oppi høgda, men bratt er det ikke
Utsikten er fin, og stien brei
Det var vindstille denne kvelden, og mygg og knott var blodtørstige - så det nytta ikke å stå stille stort lengre enn ett sekund
Brennatten 1116 moh
Jeg hadde vært her før også pga en cache - ikveld var det noe anna som dro oss hit 😉
Vi hadde værgudene med oss, og sommernatta var lys og fin.
Regnskurene holdt seg på andre sida av Hallingdal, helt til vi kom heim
Det var bare det at vi kunne ikke stå stille og nyte den gode lufta, for da fant blodsugerne oss. Bjørn var den som ble mest plaga og han forsvant nedover i jevnt «trav», men Småtassene måtte jo ta seg tid til å sjekke alle de små vardene - så med oss gikk det i rykk og napp
Klokka var faktisk 22.16 da dette bildet ble tatt, og tre kvarter seinere var det fremdeles lyst nok til at vi fant bilen.
Sommeren er ei herlig tid
full av muligheter - sjøl om en ikke har ferie riktig enda
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar