Det ble flere fine turer i september.
Det ble faktisk noen i august også, som jeg ikke har skrivi om enda!
Denne turen har jeg også gått før, men med annet turfølge i ei anna årstid, og med ett litt anna mål,
Og målet gjorde denne turen til Tollefsrudfjellet helt spesiell.
Varga, Lillian, Bella, med Tølle og Findus hakk i hæl, akkurat slik vi bruker å gå. Damene først.
Det er fullstendig håpløst å bytte om på denne rekkefølga.
Det er så flott når en kommer opp på snaufjellet
Her oppe går stiene i alle retninger, og de bør følges om en ikke vil havne uti våte myrer
Vi tok en avstikker og logga inn på Brennatten først som sist, før vi fortsatte videre innover
Høstfargene var på sitt fineste, og vinden var varm. Det var søndag og fjellet var folketomt utpå dag.
Helt perfekt!
Da vi kom langt nok inn i fjellheimen, lot vi de fire få frie tøyler ei liten stund, siden det ikke var en levende sjel å se. Gjengen holdt stø kurs mot varden på Tollefsrudfjellet.
Her er det «Hallingfjell» så langt øyet kan se.
 |
| 20.september 2026 |
Det blåste fryktelig kvasst 1144 moh, og jeg søkte ly tett inntil den store varden.
Stolpen ble scanna og sommerens utfordring, 11 eventyrlige topper i Flå, var dermed fullført!
Mikkel greide alle på ett døgn, jeg brukte nesten tre måneder 😊
Jeg husker så godt den dagen rotteracet foregikk. Mamma og jeg var hos frisøren, og dette var dagens store snakkis. Ingen trodde det var mulig å gjennomføre noe slikt på 24 timer
Mikkel Trøstheim brukte kun sykkel og løpesko mellom toppturene. Lokalavisa vår, Hallingdølen, fulgte ham nærmest fra topp til topp, og spenningen ble større og større utover dagen. Gjennom oppdatering på fb og Instagram ble folk oppfordra til å gi penger for hver topp han greide.
Da han nådde den siste toppen kl. 23.27 hadde han greid å samle inn over 200.000 til Aktiv mot kreft
🤠
En utrolig prestasjon.
Jeg fikk ikke kvile lenge på laurbæra… Lillian var spent på å se Tjuvekjelleren.
Her ligger hennes blogginnlegg om turen 😉
Så gikk vi tilbake igjen. Tølle var veiviser
Det ble nå ett slags gruppebilde på teppet av rypebærlyng
Rypebær vokser på tørre fjellrabber, men på ett akkurat passe fuktig sted, på ett akkurat passe solfylt sted - får lyngen den mest intense blodrøde fargen en kan tenke seg
Det var nesten for fint til å være ekte 😅
Det går en tydelig sti bort til Tjuvekjelleren,
Hula ses egentlig lang vei, så den egner seg ikke som gjemmested i våre dager.
Tølle sto og venta, og ønska resten av gjengen velkommen. Rart det der, han vet liksom alltid hvor vi har tenkt oss!
Det var ingen tjuvpakk hjemme, og vi kunne slå oss ned med god samvittighet
Lillian hadde nok sett fram til denne matkvila, nista hennes var tydeligvis veldig god
Om ho trudde ho skulle få nyte den i fred, måtte ho tru omatt 😉
Disse tre kom riktignok på bedre/andre tanker.
Det var Tølle som ikke kunne dy seg. Han knabba hele skiva før Lillian rakk å legge på pålegg.
T for Tølle 👍🏼
(Findus syns det går litt vel langt med disse T’ene iblant)
😃
Da Tølle hadde spist opp, tok det ikke lang tid før alle var venner og vel forlikte igjen
Vel, så var vi klare for retretten, spesielt tjuveradden sjøl.
Det hadde kommet mer og mer skyer i løpet av dagen, men vi unnslapp regnskurene som strøk forbi
Dette er en sånn att og fram-tur, der tilbakeveien føles mye kortere
Det er variert og fint, uten de store motbakker den ene eller andre veien
T-stiene er velbrukte, men jeg har aldri gått til Gråfjell og Høgevarde herfra.
Det får bli ett mål for neste sommer!
Sakte men sikkert nærma vi oss Haglebu-området igjen.
Jeg vil si denne turen er som ett 13-14 km langt eventyr.
Absolutt finest om høsten, men jeg gleder meg til å gå i skiløypene her til vinteren..
Den siste stubben gjennom bjørkeskogen, var nesten litt vemodig. Oppdraget med de 11 toppene i Flå var fullført, og det hadde gitt oss så mange fine turer sammen!
Veldig moro at Nina og Bailey ble med på flere av turene også, selv om de nekta plent å logge inn på en eneste fjelltopp eller stolpe. Tenker med glede tilbake på alle de fine kveldsturene denne sommeren.
Hestejuvnatten og turen til Skardsvarden var kanskje de fineste?
Eller var det denne?
Kanskje vi rett og slett må ta alle sammen omatt neste år 🤠
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar