onsdag 11. november 2026

Hedalsfjellet i oktober


Utgangspunktet var Søbekkseter.


Jeg fulgte stien forbi setra, ned mot Busuvatn og opp mot fjellet Den første delen av stien var isete og glatt.


Det var en fin bålplass ved Trevatna. Det var forresten mange fine plasser rundt disse vatna 


Når det er så flatt som her, mister man lett oversikten, men vi fant stolpen jeg var på jakt etter.


Den var plassert ved den gamle demningen. Dette er en gammel demning som ble bygd for å sikre vanntilførsel i forbindelse med Busua kraftverk , ei ganske imponerende historie!


Her er en av de andre fine bålplassene ved Trevatna, 1014 moh


De tre vatna er strengt tatt bare to, med kun 1 m høydeforskjell, og det går en sti over mot Svartvikfjellet. 
Vi gikk motsatt vei


Her var det ingen sti, men lettgått og fint

Og noen hadde satt opp små varder innover mot ett eller annet mål

En blir jo nysgjerrig av slikt, men da vi kom til en navnløs topp bare avmerka på kartet med 1109moh, da snudde vi

Her og der lå noen rester igjen etter det første snøfallet 

Småtassene viste vei i retning mot Surtind

Det er fint her, da! Ikke så rart vi kommer tilbake hit igjen og igjen

Surtind, for n’te gang i løpet av 2026. Dette var antagelig den siste til fots 

Utsikt ned på Trevatna

Nå fulgte vi velbrukte stier, men det var det ingen folk å se.
Vi så ingen i løpet av hele dagen, selv om det hadde stått mange biler på parkeringsplassen.


Det var ikke ett vindpust denne oktoberdagen


Det lå an til å bli en litt for lang rundtur, så vi tok noen snarveier her og der.
Mørket kommer jo tidligere og tidligere 😅


Jeg begynner å bli godt kjent i disse fjella nå

Det var nesten isfritt på Flåtåvatnet, søndag 18.oktober 2026 kl. 15.54


Her renner Flåtåvatnet ned i Rennsjøen. Trur eg ganske sikkert…


Skummel sti 😅


Lundehunder på vift 


På vei mot den siste stolpen på Hedalsfjellet

Mathaugen


Det er fint oppå der også


Der var stolpen, gitt!


Det nærma seg kvelden og mørkt, da vi gikk gjennom trollskogen…


Vi nådde såvidt igjen kveldssola nede ved Søbekksetrene.


Og der sto caddy’n ensom på den store parkeringsplassen. Typisk 😅

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar