Norges varmeste I

Det var helg, det var strålende vær - Tove hadde fri og det hadde jeg å!

Da var vi ikke sene om å slå våre pjalter sammen igjen - 

Tove sto jaggumeg i døra før jeg hadde fått i meg den første kaffekoppen lørdagsmorgen 😅

Noen timer seinere parkerte vi caddyen ved Strøesdemningen, og la ivei til fots videre 

- inn i eventyrland.

Det var skrekkelig varmt. Ja, jeg tillater meg i si skrekkelig om sommervarmen som kom så brått - for en blir jo helt slått ut! Varmen gjorde valget enkelt i det minste.

 Bakkene opp mot Slafjell ville bli altfor lange og altfor bratte,

 så vi valgte å følge vegen nedover mot Suluvatn
🌞🌞🌞

Det var Tølle som plutselig skar ut av vegen og viste oss stien som fører opp til Flatshaugskoshytta - ei tømmerkoie som Fekjær har satt opp på gamle tufter. Vi var innom plassen i fjor sommer, da Doffen og co var med - og den turen hadde selvfølgelig gjort sterkt inntrykk på en ung Tøllegutt...

Denne gangen var det "bare" Tove som var med oss, men Tove er ikke bare bare 😍
Hytta ligger idyllisk til, og vi unnte oss ei god pause. Hundene drakk seg utørste i bekken som renner like ved, før vi rusla videre nedover.

Tradisjon tro; lundehunder på sten. Med Feselskaret i bakgrunnen.

Det er jo så fint!

Etterhvert kunne vi høre fossedur og se fossen i Buvasselva, og skimte Suluvatn bak nyutsrunget bjørkelauv...

DA var vi på rett sted.

Tove nærmest stupte til vanns, men vatnet var kaldere enn vi trudde 😂

Plaskingen blei ganske intens etter hvert, men bading blei det altså ikke.

Tølle avkjølte labbene, han også.

 På hellig grunn - i det fineste vatnet i hele Vassfaret.

Suluvatn.

Tove slo seg ned med nistesekk og alt - på sin egen lille øde øy...

...men helt uoppnåelig kunne ho vel ikke være..?

 Tassen ville ihvertfall prøve lykken...

...han hadde jo hørt rykter om Bromma-vaffel'n... 😋

Vi var enige om at vaffel ikke er bra for hunder, spesielt ikke for lundehunder.



Men de klarte å overbevise meg om at en liten bit var sunt og bra

for kropp og sjel.

Da etinga var over, kunne alle slappe av.

Tølle og Tassen holdt vakt på skift.

 En blir liksom så trøtt og salig av å høre på fuglesang og bølgeskvulp.

Timene bare fløt avsted.

"Kjære gud jeg har det godt - takk for alt som jeg har fått"

Det ble ingen vaffel til Doffen ved Suluvasshytta denne gang, 

men jeg håper vi får anledning seinere i sommer! 

Suluvatn, like blå som himmelen - og med snødekte fjell i bakgrunnen. 

Og ikke en eneste unaturlig lyd - det er nesten det aller beste!

Vi bestemte oss for å gå stien opp att. 

Det var ikke så farlig om vi blei våte på heimvegen, liksom.

Elva renner stille nederst.

Etter hvert blir den villere og villere.

...og vatnet smaker utrolig friskt og godt!

Strøselva. 

Med spor fra sine gamle glansdager.

Høgfossen - så vill og vakker, 

men de gamle steinmurene klarer fremdeles å føre den på rett kjøl.

Vi fant heldigvis noen snøflekker også.

Jeg kan ikke huske å ha sett så masse vatn nedom demningen, men det har det sikkert vært. Jeg er ikke sikker på om jeg har korttidshukommelse eller hva jeg har...

 Men ett vakkert syn var det, vannvittig vilt og vakkert, som sagt.

Og vi hadde hatt en akkurat passe lang tur, syns jeg.

Vi brukte ihvertfall hele dagen som seg hør og bør.

Det blei faktisk tid til ei lita pause hos'n Bjørn på Orrebu også,

før vi dro heim tilbake til Bergheim

😊

...det hadde vært 27c  ett-eller-anna i Nesbyen den dagen...

Gjør dagen god :)

I dag kom sommer'n til Hallingdal.

Da jeg kom heim fra jobb, var gubben akkurat ferdig med husevasken.

Han har kjøpt høytrykkspyler, så det var de utvendige veggene som måtte til pers. Vi har psyka oss opp, og planlagt å male huset i sommer - men det ser ikke ut til at vi trenger å male hele huset. Hvis vi ikke bytter farge, vel og merke. Og det kunne jeg igrunn ha lyst til - men om det ikke er tvingende nødvendig, så.

Vi får se...

Grillen vart fyra opp til kvelds, og det var en sånn riktig varm og fin sommerkveld.

 Det gjorde så godt for kropp og sjel etter denne lange, kalde våren!

Vi rakk ikke å klippe plenen forrige uke. Etterpå regna det litt hver dag, så grasset ble lengre og lengre og våtere og våtere.

Løvetannen spratt opp overalt, og kaninene fikk fråtse i grøntfôr.

Jeg innrømmer glatt at jeg syns det var ett vakkert syn!

I går rakk det å tørke opp såpass, at jeg fikk i gang grassklipperen før jeg dro på jobb. Hm. Nå ser det ut som om det bor folk her, i det minste.

Og så lukter det kjempegodt av nyslått plen.

Men, det er alltid ett MEN - nå er stuegulvet dekket av grass...

Vesle-Fjerten ble kjempefornøyd av å få servert grass med maur og diverse småkryp, og han oppvarta hønene etter alle kunstens regler.

GamleMor ligger fremdeles inne og ruger, sjøl om jeg fjerna de siste egga hennes.

 Jeg har en mistanke om at egga rett og slett var så skitne, etter at det ene egget ble knust tidlig i rugeperioden, at ekle bakterier kan ha trengt gjennom eggeskallet. Eller så ble det for mye att og fram da GamleMor og Møyfrid bytta om på ruginga

 - eller så er det VesleFjerten som har fjerta...

Siden GamleMor er så "verpesjuk", men ellers frisk og rask,

har jeg tilbydd henne 8 nye egg fra islandshøns i Gulsvik, og merka samtlige med H for Hege. Så krysser jeg fingre igjen, for en lykkelig utgang denne gangen, nå som jeg har litt bedre kontroll.

Jeg hadde fri på onsdag, og da tok vi turen til Flå for å finne på noe med mamma. Været var ustabilt, det veksla hele tida mellom sol og regn, så da dro vi på shopping! En solhatt skulle ho hatt, men slike "one size-fits all" blir for store for ei bitteliten dame.

 

Så gikk vi innom Kiwi, og der fant ho masse ho hadde lyst på. Det var lenge siden ho hadde vært på butikken, så ho trengte både brød og pålegg 

- og så var det masse fristende frukt, kan du skjønne.

 Det var stas å fylle opp handlekurven for tilslutt å toppe handelen med Se og Hør.

Etterpå tok vi en tur på kirkegården for å plante litt, og sjekke at alt var i orden der.

Det sto en benk på kirkepallen, og der kunne vi endelig sette oss ned litt. Jeg hadde jo med kaffe, og vi hadde kjøpt både det ene og det andre som passa attått.

Regnet holdt seg unna, og vi kosa oss, vi!

Bilen min var på EU-kontroll på tirsdag. Selvfølgelig fant de noe som måtte repareres, men det var ikke noe "farlig". Så da kvelden kom, kjørte vi til Torpomoen, der Tølle fikk prøve seg "på skolen" for alle første gang.

Det var en litt spesiell opplevelse for gutten, og det var lett å miste hodet under slike store forhold for både to og firbeinte! Men moro var det!

Siden turnusen min tilsier fri hver tirsdag og onsdag, tror jeg at vi skal prøve å fortsette med dette her. Det skjer litt av hvert i regi av Hallingdal Hundeklubb, og dette har vi både nytte og glede av, sjøl om det blir mye bilkjøring. Det tar 45-50 min en vei, men hvis vi kan kombinere turen med Stolpejakt, geocaching eller andre ærender - så er det jo forsvarlig  😉

Det er så godt at det endelig begynner å skje litt igjen!

Vi har begynt opp igjen med spinnekveldene våre igjen også!

Vi stortrives så godt i hverandres selskap, og skravla går om ull og sau og kaniner og strikking og spinning og plantefarging og du store alpakka!

 Disse sære, befriende og avslappende kveldene, måtte de aldri ta slutt.

Nå har jeg spinni opp all ulla av Mittel-spitzen. Disse tre snellene er blanda med litt sau, jeg tror nok garnet blir best da. Godt å være ferdig med det, og nå er garnet vaska og hengt til tørk.

Nå skal det spinnes garn til plantefarging - om/når jeg får tid.

Jeg jobber ikke så mye, men tida strekker uansett ikke til - til det jeg helst vil!!

Gutta har gått noen flere spor, tilogmed prøvd seg i skogen. Vi måtte kjøre avgårde tilslutt, for Stripa hadde en egen evne til å gå i vegen når de skulle gå spor!

Det var kjekt å gå i skogen også, da - vi skal fortsette med det, dessuten må vanskelighetsgraden økes.

Tølle syns det er kjempestas å finne klauven!

- og jammen er han like dyktig som en ekte lundehund til å gjemme troféet etter fullført oppdrag! Han har akkurat den samme oppførselen, og jeg syns det er så moro å se.

Tassen gravde også ned klauven sin, og da vi gikk forbi gjemmestedene her om dagen, skulle da absolutt sjekke tilstanden.

Jeg ville ikke si at jeg hadde gjemt klauvene i fryseren, så jeg snudde "tilfeldigvis" i nærheten 😉 

Jeg håper himmelen er like blå i morgentidlig...

GOD HELG!