Da Doffen ville til Kvass-faret

Doffen er faktisk 9 år allerede, han! Han er enebarn og vant med å få det som han vil, så det måtte jo bli ei råd da han kom med ønsket sitt forrige mandag

Doffen var klar som ett egg og trekkselen satt som støpt, 
...men jentene pressa ham nesten i grøfta og la seg i tet...
Det bar nedover grusvegen mot Suluvatn i en vill fart.

Brått la jeg merke til en ny sti, og den måtte selvfølgelig sjekkes ut.
Jeg hadde en mistanke om hvor den ville føre oss.



Etter hundre meter eller så, kunne vi sette oss ned på trammen til Flathaugskoghytta.


Den er oppført på plassen der det tidligere sto ei koie og en stall, og ligger fint i terrenget.


Kjekt at det blir hengt opp slike informasjons-tavler, syns jeg.



Vi gikk tilbake gjennom skogen, og ned på vegen. Det er liksom det greieste å gå på veg når en har så mange hunder i bånd, og vi vil jo gjøre det enklest mulig for alle :)



Denne steinen med Gørbuberga i bakgrunnen, er en populær kulisse i visse kretser 😅


Vegen ender i nærheten av Suluvatn, men vi måtte ned til Suluvasshytta, det var klart!


Det var litt for tidlig til Doffen-lunsj, men en vass-skvett kunne man alltids unne seg.

Så fortsatte vi på stien videre mot Hønefoss.

Bringen og Draugen



Jeg hadde hatt ett lite håp om å vasse over ved Dreparhølen, men vi var ikke tøffe nok. Vatnet var kaldt, og strømmen litt for stri...



Doffen imponerte jentene, altså.


Tølle ville liksom ikke være dårligere, men han må nok få seg noen år på baken før han er like tøff som Doffen!



Men, hva er det med disse noenlundehundjentene?
De ser ikke ut til å bry seg ikke om slike kar-stykker i hele tatt!
Stakkars Doffen, han begynte å bli litt lei av å dele på sin kjære far hele tida
- og verre skulle det bli...



Tølle hadde ingen bekymringer i det hele tatt.


Jeg syns forresten at han er så utrolig vakker 😍

Og så søt og uskyldig når han sover 💗

Doffen fikk som vanlig lunsjen sin i 15-tida, og de sa ikke neitakk til en matbit de fire andre heller.

 Etter en blund - var det full fres med leik og moro.



Dermed trengte hundene enda ei pause før vi kunne gå videre heimover 😅



Da vi kom tilbake til Suluvasshytta, mente vi det var best å følge den samme ruta som vi hadde kommet - sjøl om det er litt kjedelig å traske oppover vegen...



Dessuten var vesle Heily nå så sliten, at Petter måtte ta henne på armen.
Stakkars liten.



Doffen syns ikke noe særlig om dette her, men han tok det som en mann.
Og Heily hadde ihvertfall ingenting imot det. Ho satt helt i ro mens Petter bar henne, km etter km - helt til vi kom opp til Strøen.
💓


Det vart både hopp og sprett på alle sammen, da vi kom opp til demningen igjen. Vi hadde gått mange mil i løpet av de siste dagene, og etter dagens tur i Doffens Kvass-far, var vi jaggu klare for en kviledag.



Takk for nå, Vassfaret.