Vi tok turen den 21. september...
 |
| foto KRISTIN DEVOR |
Det sto ett par biler på parkeringsplassen da vi ankom litt utpå dag.
Da var det bare å vippse parkeringsavgifta og få på seg fjellskoa i en viss fart.
Jeg hadde riktignok visse betenkeligheter...
Sjøl om deler av stien er trappelagt, er det mye småstein, og det er langt og bratt.
Jeg foreslo at vi kunne snu når vi kom oppi steinrøysa,
og da føltes trappetrinna plutselig veldig behagelige å gå i.
Sherpaene har gjort ett utrolig fint arbeid, det er en fryd å se!
De har lagd en veldig fin kvileplass ganske høgt oppi steinrøysa også.
Med bålplass, tilogmed. Lurer på hvem som orker å bære med seg ved opp hit. Ikke jeg, ihvertfall😅
Vi blei sittende ganske lenge oppi der, tok vel en slags betenkningspause mens vi beundra utsikten...
Det var Bjørn som var mest ivrig på at vi skulle komme til topps, og etter en matbit følte jeg meg overraskende pigg.
Men disse tre hoppesprettene, altså - de kunne gjerne gått hit hver dag!
Gubben og Gamla kom stavrende etter 😅
Vesle Findus på Skogshødn 1728 moh for første gang!
 |
| Tassens 4. ! |
Så slo vi oss ned i ei "hule", og spiste enda litt mer, og beundra en enda bedre utsikt.
Tølle erobra den beste plassen 😉
Trekorset på toppen ble første gang satt opp i 1880-årene, og har senere blitt fornya i 1945 og i 1980
Det er ganske uvanlig for norske fjell, og har inskripsjonen;
"Gud signe Konge og fædreland"
samt monogrammet til Håkon den 7. og Olav den 5.
Mye stein her i Norge, men ganske magisk å sitte på toppen av verden, liksom😇
Disse to var ikke så lystne på å forlate hula si.
- men da jeg begynte å gå, var de ikke seine om å komme etter...
"Bare to lundehunder på sten"
Plutselig var det tre igjen 💓
Jeg turde ikke slippe Findus og Tølle enda det var temmelig slitsomt å gå med dem i bånd nedover, i den løse småsteinen.
Tassen er mer forsiktig og buser ikke fram med ungdommelig overmot - så han passa seg sjøl.
Han spretter bare noen meter i forveien, før han stopper og venter.
Og da står han gjerne og venter til han har fått en go'bit 😅
Det er ganske rått her, altså!
Vi var spente på om vi ville nå igjen sola innen vi kom ned...?
Vi var egentlig fornøyde med å ha kommet ned på landjorda, og gutta fikk gå omkring å snuse og kose seg fritt igjen.
Det var bare OSS midt oppi alt dette vakre!
Findus 💓Tølle 💓 Tassen
Jeg fortsatte med å ta bilder, jeg...
Vi tok den stien som følger bekken på tilbaketuren også.
Det hadde ikke vært mye vann å oppdrive på turen, så jeg fylte flaska med det gode fjellvatnet igjen
Fjellskogen hadde ikke den samme gullfarga her som i Nes dagen før, men vi hadde hatt nok en helt utrolig dag i slutten av september.
Jeg kan love at en blir varm i kroppen, sjøl på en høstdag med ikke så veldig mange varmegrader!
Det hadde knapt vært ett vindkast hele dagen.
Denne turen, altså - eller dette fjellet - er bare noe som må oppleves. Omatt og omatt.
💓
Hundene må jo ha vært slitne, men de elsker dette livet.
Det var full fart, helt til vi nærma oss veien og jeg satte dem i bånd.
Tusen takk for turen, gutter!
Jeg avslutter med enda ett bilde av Skogshorn, tatt av Kristin
Ta gjerne en titt på siden hennes, der er det mange julegavetips😉
 |
| foto KRISTIN DEVOR |
