Sol i hjertet

Gårute - 3,8 km - 1:02:28 - 07.02.2024

Total stigning 62 +-25 m

(Så sa TopoGPS om strekningen fra vanninntaket og ned til Bergheim)

Endelig en fridag med fint vær og god tid - og endelig greide vi å rote oss helt opp til vann-inntaket!

Det var oppgåtte trugespor å gå i helt fram, men denne dagen var ingen andre bergheiminger på tur, ihvertfall ikke oppi der.

Findus og Tølle satt som påsketurister i solveggen, og jeg koste meg med kakao og niste. 

De fikk hver sin tyggepinne, men den varte ikke lenge

Utsikten derifra er noe for seg sjøl. En ser langt innover fjellheimen på den andre sida av dalen.

Vakkert, rett og slett!

Vi kunne ikke gå rett forbi sjølve Utsikten, sjøl om vi var i godt driv på heimvegen...

Kommer det noen?!? Hvorfor sitter vi her???

Men det var bare jeg som ville prøve en ny vri på Stubben...

De fikk det til 😆

💙TO FINE LUNDEHUNDER PÅ STOR STUBBE💙

Resten av turen gikk på en måte att og fram, eller ett trinn hit og ett trinn dit -

og de var gode og slitne da vi kom heim etter litt innkallingstrening den dagen.

😍

Til kvelds tok jeg en tur til Flå aleine.

Jeg stakk innom Kiwi og kjøpte med meg noe småsnadder og ett Se & Hør til mamma, ho setter stor pris på å lese litt sladder en gang iblant. Latteren satt løst, og vi hadde en koselig stund med kaffe og nok attåt. Etter en god time, reiste jeg heim med god samvittighet.

Kvelden før, hadde jeg hatt besøk av Spinnedamene 😊 Jeg fikk god hjelp av Gerd med å sette på ny snor på den gamle Trageton-rokken. Den er så fin, og det er liksom ekstra stas å spinne på den.  

Snora er forresten persienne-snor fra Biltema - uten at det skjemmer ut noen! 

Jeg hadde bakt for anledningen, og bordet var dekket med alskens remedier.

Slik skal det være, og hvem bryr seg om litt ull i kaffen 😅

På torsdag rakk vi bare en runde om Plassen til Tassen før jobb, men det er en fin og variert rundtur det også. Tølle var førstemann til å stille seg opp nedpå steinen 😍

Det er visst nedom hytta i skogen, at elgene har holdt til de siste dagene! Det var fullstendig nedtråkka, og liggeplassene lå tett i tett og glitra i solskinnet. 

Vi gikk oppover bakkan i går også, vi. På fredag, altså.

Jeg skulle ikke på jobb før 15.10 - og vi brukte god tid opp til Utsikten

En slik tur er den beste oppladning som finns før en travel arbeidsdag

- og jammen vart det travelt! Huttetu, det blir nesten for mye av det gode for min del...

APPELSINER FRA SPANIA - JA TAKK!

(Hvem i all verden trenger klementiner fra Israel😠)

Dette er Findus den 1. februar. Han er som en valp fremdeles, han 

Full fres i laus-snøen er kjempemoro!

Han har blitt en ualminnelig vakker, ung herremann - om jeg kan si det selv

Med glimt i øyet - og en skygge som tilsvarer hans sjølbilde 

Tøllebror er alltid i nærheten, men han har en tendens til å havne litt i bakgrunnen

 

Jeg er vel en heldig hundemamma 

- som har to slike prakteksemplarer💓💓

og som var så heldig, og hadde disse hjerteknuserne en gang for lenge siden

Bildet av Tassen og Nalle ble tatt den 10.02.2017

💓

ØNSKER HERVED ALLE SLAGS MAMMAER EN RIKTIG GOD MORSDAG!

Lysere tider

Årets kalender-pike - ei staselig røy! Foto; Kristin Devor

Jeg hadde helgefri den første helga i februar! 

Likevel tok det sin tid før jeg kom meg avgårde på fredag. Huset trengte en liten helgevask, og værmeldinga var ikke særlig lovende. Men lysten på å komme seg tl lOrrebu, var større enn forstanden.

Kjøreturen gikk fint den, og caddyen ble «parkert» i ei føykefonn. Der sto den trygt, den kom verken fram eller tilbake, så jeg bar med meg pikkpakket mitt opp til hytta, og var bare glad for å være til.

   

Findus og Tølle sprang lykkelig omkring, uten å bry seg om vindkasta som slengte dem «veggemellom». Jeg fyra opp i ovnen og satte på kaffekjelen, og la knapt merke til at sola blåste bort. 

Før mørket kom sigende, gikk vi en liten tur ….etter at jeg hadde prøvd å grave fram bilen til ingen nytte. Det var mange varmegrader og regn, og altfor sleipt for å kjøre heim uansett. 

Været har vært temmelig ustabilt i vinter!

Det var ikke noe trivelig å være ute, så pølsebål vart det ikke denne kvelden heller. Det var varmt nok i massevis i glohaugen, og pølsa hylte og peip slik at det nesten var for gæli!

Surr surr - rokken den går 

Det er ikke til å komme fra at en blir døsig av slik surr!

Hele kvelden ble jeg sittende ved rokken, og tilslutt vart snella full. Det ligger mange timers arbeid bak ei full snelle, og fremdeles er jobben bare halvgjort. Tråden må jo tvinnes før det kan kalles garn.

Skal se jeg får gjort noe med det i kveld, når spinnedamene kommer på besøk 😊

Radioen sto på i bakgrunnen, og det spraka lystig i ovnen. Vinden ulte og snøen klistra seg til vinduet. Vinen var god, og sjela fikk ro.

En aldeles perfekt fredag - uten taco og "gullrekka"

Det er trangt om saligheta på Orrebu, men hundesengene er ledige om natta. 

Det er akkurat plass til to småTasser i senga mi, serru - når jeg ligger klistra inntil veggen!

Ei god natts søvn gikk mot dag, og det var vel på tide å stå opp, mente Findus!

Tølle hadde god veldig tid…

Dagen var ung og lovende da vi la ut på tur. 

Det hadde kommet endel snø i løpet av natta, og det var bare hovedveien som var brøyta. Vegen ned til Strøstjern og Tjednvollen lå ubrukt og innbydende, og SmåTassene fikk frie tøyler

Tjednvollen blir faktisk regna som en av Vassfaret tolv gårder. Ingen av de opprinnelige bygningene står på plassen dag, men tunet er fint og velstelt omringa av nye, koselige tømmerhytter.

Jeg har aldri sett folk der, men det virker som om stedet blir brukt jevnlig.

Dessuten går Vassfarstien rett forbi tunet.

Beliggenheten er idyllisk, med utsikt ned på Strøstjedn. 

Vinden var slettes ikke plagsom, men sola forsvant raskt bak skyene. Vi blei innhenta av en liten snøstorm før vi rakk tilbake til Orrebu. Det var bare moro - så lenge vi gikk i medvind!

Og slik fortsatte dagen, med hurtige væromslag. Utetemperaturen var egentlig behagelig nok, men jeg var godt forberedt på innevær, og hadde flere håndarbeid på lur. 

Dagen gikk fort mot kveld. Fra radioen strømma de norske Grand Prix-låtene, huttetu så mye rart det var å høre...  Jeg ga meg ikke med strikkingen, før Tasseladden hadde fått to nye "hosu". Det tok sin tid, det - for neimen om det er lett å strikke to små sokker som helst skal være like lange og like breie!

Det har du helt rett i, Lillian 😉

Kvelden blei til natt før jeg visste ordet av det, og det ble bare noen korte tisseturer rundt hytteveggen. Utelyset står på bare når vi er ute, vi sparer på solstrømmen - og lyset trengs jo ikke når vi sitter inne. 

Det eneste lyset som ellers var å se i mils omkrets, var fra ei hytte oppi Endreseterlia.

Da småTassene hadde fått frokost, ble jeg sittende med kaffekoppen og fundere på hva vi skulle bruke dagen til. Findus sendte meg slike lange, intense lundehund-blikk da han begynte å kjede seg...

Jeg hadde fått laus bilen, men var ikke særlig frista til å kjøre noen sted. Skiløypene ble ikke kjørt opp, kunne jeg lese på Facebook - så da var det å ta beina fatt igjen, da!

Vegen til Endresetra viste seg å være nybrøyta.

.

Vi har liksom en dragning mot Endresetra og Tjednvollen, vi må som regel bortom disse plassene når vi er på Orrebu. Det er de plassene som er greiest å komme til, og i sommerhalvåret er det en veldig fin rundtur. Nå blei det turer att og fram, og noen større sprell var det egentlig ikke å ta seg til.

Vi kom tilbake til Orrebu akkurat idet Bjørn parkerte nedi innkjørselen. Han hadde slikt å gjøre, 

og jeg syns det var like greit å reise heimatt mens det enda var dagslys.

Alt var på stell hos høner og kaniner, og det er rart med det - det er alltid godt å komme heim!

På mandag våkna vi til ett knallvær!

Det blåste kvasst, men inni Bergheimkroken er det stort sett lunt og fint.

 Sola varma godt da vi gikk oppover bakkan.

Det var den reineste påskestemningen oppe på Utsikten!

Vi skulle gjerne fortsatt videre oppover, men det var jo mandag og arbeidsdag...

Best å snu, og heller bruke god tid på heimvegen.

Vi tok beinste ned på Plassen til Tassen.

Åhh, det var så fint der i sola!

31.1-24

Vi har vært der to ganger til i løpet av de siste ukene.

Det vil nok bestandig være en spesiell plass for meg. 

Det er så rart å se hvordan SmåTassene stilltiende stiller seg opp uten at jeg sier noe!

29.01.24

Og Findus ligner mer og mer på Tassen 💓

Sola strauk elegant over Ryfjell

Så der oppi skogkanten blei vi sittende lenge - før magien måtte brytes, 

og hverdagen innhenta oss...