På onsdag skulle vi være turister. Vi trengte ikke reise langt, bare over til nabodalen,
rettere sagt til Kunstnerdalen.
Øverst i Eggedal ligger Hagan, ett helt spesielt hus, ett av Norges best bevarte kunstnerhjem.
Huset var opprinnelig en gammel låve som ble bygget om og bygget på, ettersom familien vokste og trengte mere plass.
Her bodde den verdensberømte maleren Christian Skredsvig (1854-1924) med sin Beret og deres fire barn.
Beret levde i dette huset til sin død i 1971, og huset var i familiens eie til 2014. Nå driftes det av Buskerud-museene. Alt står slik som det gjorde den gang. Jeg fortapte meg allerede i det første rommet, da vi fikk se de vakre heklegardinene som hang i vinduet.
Og kjøkkenet💙 det knallblå kjøkkenet med stor vedkomfyr og utslagsvask.
Og soverommet med fillerye som tapet, og enda flere heklegardiner og sengetepper. Her var badeværelse med badekar og en diger varmetank i messing. Luksus!
Så tok guiden oss med opp i 2.etashe, til atelieret . Han var så flink til å fortelle, og tydeligvis svært så kunstinteressert og glad i Skredsvig
Atelieret var stort og godt opplyst fra ett takvindu. Veggmalingen var nærmest mintgrønn, men på overraskende vis sto den godt til de utstilte maleriene.
Dette huset var så personlig og ekte, at jeg følte meg som en snikfotograf. Angrer nå på at jeg ikke tok bilder av spisestue og røkesalgong, men det passet seg liksom ikke.
Ta turen selv, det anbefales virkelig!
I nybygget var maleriutstillingen.
Vi fikk historien bak alle maleriene som hang der. Og vi fikk høre lydopptak av Berits sang.
I stabburet var det filmfremvisning og det var forskjellige souvernier å få kjøpt.
Jeg kjøpte bare en kortstokk, men der var de mest kjente maleriene avbildet.
Den spesielle franske caféen ala 1889 er også vel verdt ett besøk!
Da vi skulle reise, hadde det klarna opp og utsikten åpenbarte seg.
For en fantastisk plass på jord!
Så kjørte vi lengre nedover i dalen, til Lauvlia.
Her hadde Theodor Kittelsen og familien sine ti beste år, men i 1909 måtte de selge og flytte derfra.
Huset var ute av slektens eie noen år, men da de fikk kjøpt det tilbake, fyltes huset etter hvert opp igjen med Kittelsens møbler og kunst.
Huset var ikke preget av velstand, slik som Hagan, men Ingas kjole var nydelig!
Ganske spesielt å gå inne i slike hjem
Kittelsens velkjente strek
Guiden tok oss med inn i det ene rommet etter det andre. Gjennom de fine og helt spesielle dørene.
Dette er som ett eventyrhus.
Peisestua var kanskje det aller finesste rommet. Det var ikke store rommet, men helt sikkert varmt og godt sjøl på kaldeste vinteren. Jeg ser for meg Kittelsen ikubbestolen når han fortalte eventyr til ungene, som satt på benker i motsatt hjørne.
Kittelsen skrev og illustrerte fortellinger, og lagde fine og fantasifulle trearbeider.
Han her, vokta døren inn til atelieret. Dit inn fikk ikke ungene komme før de var 12 år, og slettes ikke forstyrre kunstneren sjøl i arbeid.
Ett stort vindu ut mot Soneren,Andersnatten, berga på den andre sida og Soria Moria…Norefjell
Årets tema var Den sorte død.
Bildet med bjørnen under alteret må være inspirert fra stavkirka i Hedalen!
De kjente, kjære motivene
Vi gikk en runde i hagen da omvisningen var slutt.
Ganske spennende hage!
Her er maleverksted og snekkerbod for unger, og en liten butikk.
Vi dro ikke tomhendte herfra heller, og hodet var fult av gode opplevelser.
 |
| Andersnatten |
Det var riktig så koselig å se disse stedene igjen.
Vi svingte innom lensmannsgården Sole også, for å se hvor Kittelsen bodde den første tida i Sigdal.
Der sto det to imponerende stabbur!
Neste stopp ble i Eggedal, med ett besøk og middag på Borgerstua.
Nydelig mat!
Og Tove, det viste seg at du er det perfekte turselskapet, om det nå er i fjell eller mer siviliserte strøk
Tusen takk for nå 🧡
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar