Cachetur til Trollfossen

Jeg hadde gleda meg til tirsdag i lang tid, for da skulle Tove komme,

i hvert fall hvis været var bra!

Værmeldinga var dessverre ikke lovende, og jeg kjørte rett inn i ei regnskur på Stavn.

Men da vi kom til Gulsvik var asfalten tørr, og stemningen var på topp da vi møtte Tove!

Neste stopp var Bukollplassen, og derfra går som kjent stien ganske rett opp i ett par km.

Det var tungt!

Det flater ut etter to km, og da passa det bra med ei «pause». Jeg somla fælt da jeg leita etter en cache som Tove fant i fjor, men heldigvis var det masse moden blåbær i området

Etter å ha mottatt noen hint, kunne jeg signere loggen og turen fortsatte ett stykke på flatmark. 

Det er flott nå som røsslyngen blomstrer!

Dagens turmål var ikke Trollfossen, men selvfølgelig måtte vi se på fossen likevel! 

Vi slo oss ned på orkesterplassen, der vi både åt og drakk, mens skravla gikk. Ingen av oss hadde fått nye uvaner siden sist 😅

Det var koselig å være på tur med Tove igjen, og turværet var også perfekt!

Det var lite vann i Fjellelva, men Trollfossen er spesiell og flott uansett.

Vi hadde altså ett mål med denne turen, og det var noen cacher som lå lengre opp, og som ikke hadde hatt besøk på ett par år. Vi møtte ett par lengre opp i fossen, og vi ble nysgjerrige på om de var ute i samma ærend. 

Det viste seg at det var de ikke 😉

Vi ble enige om å «ta» de nærmeste først, bare vi fant ett sted å krysse elva. 

Det var egentlig ingen problem siden det var så lite vann! 

Vi kom oss over på den andre sida, før regnet satte inn…

Tove er ei besluttsom dame!

Ho regna ut coordinatene som om ho aldri har gjort annet, og styrte oss forholdsvis raskt i riktig retning.

Tølle og Findus hang med, men de var ikke overvettig begeistra for denne hobbyen vår der og da.

Det er mange som driver med geocaching, det er ikke det, men lundehunder er altså ikke så begeistra for piskende regn…

Tove derimot, ho ga blaffen i regnet og lot det stå til. Men når en har over 4500 smilefjes i statistikken, så er man nok vant til litt av hvert!

Det var jo nesten ikke mulig å signere loggen uten at den ble våt!

Vi måtte le, enda så gæli det var. 

Det ble ingen tur opp til Bukollen denna dagen. Det ble ikke tur opp til cachen ved Fosstjernet engang.

Det vart rett og slett for vått og utrivelig, så vi får ha det til gode.

Det er litt sånn trolsk i skogen her oppe

Blåbæra som sto nærmest stien var nyvaska og fristende, 

så vi tok oss tid til å smake her og der mens vi gikk nedover. 

Hundepelsene hadde pinnsvin-sveis.

 

Fotografen fikk ingen smil, enda så hardt jeg prøvde 😅

Ingen har vel vondt av litt vatn?

Tømmerhoggerne hadde muligens gitt seg for dagen, da vi kom ned igjen.

Trist å se tømmeret, men det lukta godt

Litt rart å se hvordan Bukollplassen har grodd igjen, men det blir vel kanskje veldig åpent rundt der etter hvert.

Vi har vært klissvåte før også vi, når vi har vært på tur i disse traktene.

Nå kom vi idet minste heim i dagslys ☺️

(Dette er vel en av de turene jeg husker aller best. Eller? 🙃)

Vi hadde hatt tid til å eta på Hallingporten eller noe denne gangen (!)

men heime venta Bjørn med småmat

og ingenting er vel bedre enn småmat og lefsekling!