Lundiser og hoppetusser

Den 2.søndagen i advent kom og den gikk, uten at jeg har sett snurten av verken Nisser eller Lundefugl, enda vi dro like til Drammen!

Jeg visste jo ikke helt hva vi hadde i vente, da Alejandra og Luna inviterte oss og andre lundehundfamilier, til Juletreff ved Landfalltjern, men vi måtte selvsagt benytte anledningen til å treffe slekt og venner.

Det var småkaldt da vi dro fra dalen, men jeg var godt kledd og med sekken var full av proviant, så Tassen og jeg var godt forberedt på “bytur”.

Allerede ved Noresund var temperaturen betraktelig mildere, det regna mens sola skinte.. Det var med andre ord, ikke de beste værprognosene for denne dagen, og føret var glatt.

På slaget 12 ankom jeg som avtalt, utrolig nok møtestedet (gps’n min hadde hatt store problem med å finne fram, den er jo ikke akkurat vandt med ‘bystrøkji neafør’…)

Jeg veit neimen ikke hvor mange vi egentlig var, men i samla flokk gikk vi innover i skogen.

HO HOI

LUNDEHUNDER I FARTA!

Her var det tisper og hannhunder, valper og voksne - i skjønn forening – alle i sin beste alder –  og det virka som om de hadde kjent hverandre hele livet

Her kan det vel se ut som om lundefuglen nettopp har kryssa stien…

Vi møtte mange fremmede hunder. Noen i bånd, noen løse – og utrolig nok -  det kom ikke ett eneste bjeff!

Bikkjene merka nok vaffellukta lenge før oss, men vi ankom Tverken i flokk og følge.  Her var alle velkomne inn, både hunder og folk!

Vi trives best ute, vi da.

Doffen og Luna er “gamle-kjærester”, og begge er veldig glad i vaffel.

Gutter er nå engang gutter -

– de måtte liksom vise seg litt

To fine “muskelbunter”, dette her - men Luna blei visst ikke spesielt imponert..?

Pytt pytt, livet går videre for glade lundegutter!

  SNØ  

Doffen og Tassen er bestiser uansett, de.

Det kommer visst noen . . ?

Jepp, resten av gjengen var omsider ferdige med vaffel-eting, og klare for å bli med på leiken

Dette er LYKKE, det.

Her er hele gjengen, iallefall de 11 hundene – Holli, Hekla, Luna, Lita, Urd, Rappi, Petra, Kajsa, Våle, Doffen og Tassen!

UT PÅ TUR – ALDRI SUR

Brevandring i Drammen

Stort sett fikk hundene springe løse, men hannhundene fikk noen timeout’er iblant – når de blei FOR ivrige etter damer, f.eks…

Tassen blei forelska i alle de søte damene, han - men Luna var heeelt spesiell…

- Ho var dama til  Doffen

Lommene til Petter er verdensberømte, og rett som det var, glemte Doffen alt anna…

Tassen Luna

Etter en rundtur på omtrent 5 km, var vi tilbake til utgangspunktet. Det begynte å mørkne, men det er alltid vanskelig å bryte opp når Lundefamilien er samla…

Bålet blei tent.

Grillpølsene gikk ned på høykant, og termosen blei tømt, for vi satte oss i bilen og kjørte heim. Tassen var i drømmeland før første sving…

Dermed var den 2. søndagen i advent over for i år.

 

Så fulgte ett par arbeidsdager, før onsdagen kom.

Den første fridagen blei brukt til småturer og kaninstell. Det er ikke mye som minner om julestri her, men litt snø, det har vi!

Ludde fikk komme ut en liten tur. Pelsen hans er varm og god nå, så han skulle bytte plass med Angolina.

Sørgelig nok var det hennes tur til å bli klipt, nå som ho var så fin, da gitt!

Idag skulle vi gå en lengre tur, men den blei mye lengre enn jeg hadde tenkt.

Sola skinner bare på de høgeste toppene nå på denne tida av året

Men det var fint å gå i de gamle stiene -

og før jeg visste ordet av det, var vi laaangt oppi lia…igjen.

Omtrent klokka 15 var vi frampå ved Triggerpunktet

- og en drøy time seinere var vi nede igjen.

Uten å ha sett ett eneste spor etter nissen

 

GOD HELG!

Winter Wonderland

Da vi kjørte fra Nesbyen etter å ha handla både mat og vin – og nye skistøvler! - var det 6-7 “iskalde” kuldegrader nede i dalen.

Vi suste rett forbi Todalen…

Jeg betalte pliktskyldig i bommen ved Reset, før vi kjørte videre…

Ved Godvatna blei bilen parkert.

Gradestokken viste 0 c, himmelen var blå og skia blei spent på…

Så bar det nedover mot Strøen

Vegen var brøyta ett lite stykke øverst i lia.

Etterhvert fulgte vi spora til noen andre skiløpere.

Men tilslutt måtte vi gå opp løype sjøl

Da vi kom fram til demningen, var sola i ferd med å gå ned over Bringen.

Så godt det føltes å endelig komme inn her i ensomheten igjen.

Tassen hilste på en fossekall, men ellers var det ingen andre å se.

Bare fosseduren hørtes, men det krydde av spor etter både mink og hare ved vannkanten.

Jeg låste meg inn i Dølahytta, la i ovnen og satte på en vasskjele -

før vi rusla ut en liten tur igjen…

Månen steg opp over Slakollen, og alt var fred og ro.

 

Vi sov som stein alle tre - til klokka var nesten 10 idag!

Da kaffen var kokt, og gutta hadde fått seg frokost, da sto sola opp over Strøen.

4-5 kuldegrader og rimfrost -

- gjorde hvert eneste busk om til ett stivpynta juletre.

Sola fikk bedre og bedre tak. Det drypte av taket mens jeg satt der på utedassen og koste meg. Og Nalle passa på.

Han ville visst helst ha sitti der i sola i hele dag, han Nalle – men vi fikk tilslutt lokka (og truga) han med oss på tur.

På skikkelig trugetur!

Tassen fikk springe laus, og han syns det var så spennende. Det var harespor på kryss og tvers, og rett som det var flaksa både tiur og orrhane over oss!

Jeg vågde ikke slippe Nalle, for da er jeg sikker på at han hadde snudd…

- men han så da heldigvis ut il å kose seg etterhvert, han også.

Tassen kviler ikke aldri sekund.

Sola var i ferd men å gå ned i Trytetjernvelta, så det var ikke ett blivende sted for slike som oss.

Men jeg må tilstå at bakkene opp igjen, de blei ganske tunge…

Vi nådde opp til Strøen, omtrent samtidig med dagens siste solstråler.

Isen har lagt seg på den andre sida av demningen – det er her det er liv.

Jeg har ikke telt verken timer eller kilometer idag, men kamera blei flittig brukt.

Og det endte jo med at batteriet gikk tomt.

Jaja. Vi unte oss en liten kvil i hytta, før vi låste oss ut til kvelds. Da hadde månen stått opp. Den var kjempestor, og så godt som full. Den lyste opp i skisporet mitt og hele Vassfaret lå bada i månelys. Det var så usigelig vakkert at det kunne ikke beskrives uansett, verken med ord eller bilder!

Jeg hadde mest lyst til å snu da vi kom opp til bilen, men innså snart at i stedet for å furte over at det var over for denne gang, fikk jeg heller være glad for at jeg i det hele tatt får slike oppleveleser en gang iblant.

TAKK FOR MEG og GOD HELG!