Det var mandag og skolestart, da Hanne og jeg møtte Elin i Sæterbygda i Bagn.
Tølle, Findus, Vesla og Toivo var også med, selvfølgelig.
Vi hadde tenkt å gå Fønhusstigen til Kvervilljuvet. Elin er lommekjent her, og jeg har vært her noen ganger, jeg og, så vi forklarte Vesla etter beste evne hva dette gikk ut på,
for skiltingen var det so som so med.
Det var lite vatn i Hølera, været var nyyyydelig og stemningen kunne ikke vært bedre!
Det var en perfekt dag å gå på tur, sjøl om vi gikk i motbakke 😅
Etter hvert svinger stien bort fra elva
Og turen fortsetter oppover i fin blåbærskog
Det var varmt, minst 25 varmegrader
Det blei mange blåbær-stopp oppover
Kjerringer på +- 60 blir som unger i blåbærskogen!
Bilder ble tatt i øst og vest 😅
Og vi gikk og gikk. Litt til og litt til. En sving til høgre og en til venstre.
over stokk og stein, gikk det!
og plutselig var vi framme ved målet!
Lengst nede, der de tverrbratte dalsidene møter hverandre, krysser elven bergveggene. Det er høler her, dype og svarte, med gammel aure som har tatt lett etter vannet og er blitt mørk. Av og til stikker den hodet opp i luften etter en fivril, og så lyner den ned på dypet igjen, der det alltid er natt.
Kvervilljuvet er ensomt. Midt på dagen står solen rett over, og da skinner det i knudrete berg. Men oftest er det mørkt og kjølig av skygge der nede. All skogens forlatthet og tungsinn, all dens villskap har strømmet sammen i Kvervilljuvet. Her har fugl og dyr lukket øynene. Av det ene års gras er det neste vokst opp, og ingen ljå har plystret gjennom det…
Slik er Kvervilljuvet.
Fra Mikkjel Fønhus; «Det skriker fra Kvervilljuvet»
Vi slo oss ned i lyngen, og tok fram matpakkene våre.
Småtassene var veldig nysgjerrig på hva Toivo fikk servert denne dagen 😅
Kvervilla/Hølera var ikke spesielt imponerende nå, men egentlig var elva akkurat passe stor…
For nå følte vi oss sikre på at vi skulle greie å komme oss inn i Trøllstugu!
Den eneste bekymringen var egentlig om store Vesla ville greie å ta seg ned den styggbratte lia!
Ho fikk frie tøyler, og dermed var det ‘piece of cake’ for Vesla,
Hakk i hæl kom Hanne, Toivo og Elin
Hit, men ikke lengre - kom jeg forrige gang.
Nå var det ingen tvil. Det var av med skoa, ta en liten tass på armen og vass over i sokkelesten
Gå tilbake og hent den andre - lett som en plett!
Det var litt verre for Vesla, men med matmor ved sin side, la ho på svøm
Hanne krabba etter, og så var det Toivo sin tur.
Han er ingen badeløve, men jammen kunne han svømme, han også!
Klokka var nærmere 14, og de stupbratte bergveggene stengte sola ute.
Jeg ble svimmel av å se opp mot himmelen, mens Hanne hadde full kroppskontroll
Nysgjerrigheten ville føre meg videre opp elva, men jeg kom ikke rundt svingen…
Det var helt magisk nede i juvet
Og så Trøllstugu, da.
Det var Hanne og jeg som passa best der inne 😅
Toivo syns det var uhyggelig der nede hvor de mørke fjellveggene svarte på hvert bjeff,
og han kvidde seg ikke for å ta noen svømmetak bort derfra.
Toivo var førstemann tilbake, deretter gikk jeg over med Tøllemann.
Så kom Vesla og Hanne, før jeg henta vesle Findus
Det gikk jo greit som bare det!
Så var det av med våte sokker, og på med tørre. Såpass forberedt hadde vi vært.
Toivo og Elin gikk raskt oppover i forveien, mens vi sleit oss opp igjen, steg for steg…
Vesla trengte en puff i rumpa i de bratteste klyva, men Småtassene spratt lett opp.
Moro å se klatreferdighetene deres! Ikke så værst Hanne heller!
Gjensynsglede!
Så bar det nedover over stokk og stein igjen ☺️
Det er flere mannsaldre siden det ble hogd i denne skogen, og vi kan knapt fatte slitet.
Nå er det bare en stor fornøyelse å gå her på gamle stier, og kjenne på elvebrus og skogens ro.
En perfekt kombinasjon.
Informasjonstavlene har stått noen år, de også.
…og Stolpejakten var visst avblåst for i år.
Vi gikk forbi den ene badekulpen etter den andre…
Men det ble med vassinga ved Trøllstugu 😉
Det var fint å gå nedover elva, med utsikten midt imot!
Det er ikke lange turen, men den er innholdsrik og det er mye fint å se!
Etter to-tre km var vi nede ved bilene, og våre veier skiltes igjen.
Hanne skulle begynne på skole, og i helga skal Toivo og Elin på Lapphundspesialen på Torpomoen, og jeg har arbeidshelg. Men jeg håper og tror vi skal få oss flere turer sammen i løpet av høsten!
Hanne og jeg kjørte heimover opp langs Hølera og over mot Buvatn i Nesbyen. Det er en fin biltur, og det ble noen stopp underveis.
Tilslutt ble det Krone-is på Esso’n 💚
Tusen takk for turen, gærne damer❣️
Vi greier det vi vil, vi!
