7 (!) og siste innlegg i august 2012

 

Jeg hadde fortsatt ferie -  og fortsatt eventyrlyst, så jeg bråstoppa selvfølgelig da jeg kom over dette skiltet...

Det var bratt, omtrent like bratt som opp Feselskaret, tror jeg! Da vi kom til TROLLFURUA, fortjente vi iallefall en liten pust i bakken.

Vi fulgte de røde bånda oppover og oppover. Jeg tror kanskje det ikke er så veldig mange andre som har gjort det i sommer...?

 

Så var vi altså oppe i de berømte Bukoll-grasinga.

Bukollgrasinga ligger under de blankskurte svaberga i Bukollen og er viden kjent som den frodigste og største beiteplassen for bjørn i Vassfarområdet.

  Her spirer og gror Bjønnegraset så fort snøen forsvinner, og det vet de sultne bamsene så vel. Det visste dessverre bjørnejegerne å benytte seg av. De holdt derfor til på Bukoll-plassen tidlig om våren, det blogga jeg visst litt om det for noen år siden...

Det er stupbratt, men det skal være mulig å ta seg fram til toppen.

Etter å ha tenkt meg om ei liten stund, fant jeg det likevel best å snu her...

Nedturen gikk fint, og bilturen fortsatte innover Vidalen.

  Allfarveien mellom Oslo og Bergen gikk i gammel tid gjennom Vidalen. Området skal ha blitt fraflyttet etter svartedauden.

Sagnet forteller at en skatt på sju hestekløv med kirkesølv skal ligge nedgravd i Vidalen et sted.

Her i dette området holdt Vidals-svensken til i 18 somre og gravde etter skatten. Dette er Sølvskatthaugen...

 

Da det begynte å regne, kjørte vi nedover mot Hedalen. Det var ett sted jeg hadde lyst til å se igjen, men jeg ble litt skuffa da jeg kom dit. Det såg så trist ut nå. Den gang sto det ett skilt der som sa; Her bodde Blomster-Hans.

 

Nå var tunet så veldig tomt, forlatt og glemt, liksom.

Dagen derpå. Siste feriedag.

Jeg henta mamma, og så tok vi oss en biltur. Først opp til Espeset, deretter en stopp og liten ruslerunde i den fine setergrenda Saupeset.

Så kjørte vi så langt bilvegen gikk innover til Myking. Vi rusla rundt der, før vi måtte tilbake til butikken og kikke litt på det varierte utvalget.

En skikkelig artig butikk!

Utafor står det til og med en gammel telefonkiosk :o)

Så kjørte vi litt igjen - så langt vi kom på vegen inn til de idylliske Skårsrudstølene.

Vi rusla rundt her inne også, og hilste bla. på verdens fineste sauer :o)

Mamma - jeg vil ha spælsau!!!

Vi var heldige med været. Nede i Nesbyen var det vått!

Lørdag var 1. arbeidsdag etter ferien. Det ble en rolig start for meg i butikken. På Nesbyen var det nemlig Kjerringtorg - og det drar folk - det lokka tilogmed fram sola i år :o)

 

Søndagen var koseklippekanindag.

Tirsdag dro vi rett til Torpomoen etter jobb. Nalle begynte på Agility-kurs sammen med 14 andre store og små hunder. Kjempeflott at Hallingdal Hundeklubb setter igang med noe slikt igjen :o) 

Og Nalle var selvfølgelig en mønsterelev ;o)

 

Idag, onsdag, har jeg hatt fri. Været var heller tvilsomt, men mamma sa ikke nei til å bli med på tur! Vi kjørte inn til Domfet denne gang.

Nalle gikk med kløv sånn innimellom. Han var egentlig ganske sliten etter gårsdagens skoletimer  ;o)

Han likte matkvilene aller best :o)

Det gjorde vel kanskje mamma også...

Vi fant en håndfull multer, og det gikk rett i gapet. Mmmmm.

Nalle var i bråkehumør og trudde han kunne jage sauer idag. Jeg lot ham få "fritt spillerom", og da ble det tydelig at han hadde det egentlig bare i kjeften!

Sauene rikka seg ikke, så Nalle tusla tilslutt vekk fra flokken. Og ned til bilen.

En liten stopp ved Brødskåpstjern akkurat idet kvelds-sola titta fram...

Det var det ... nesten.

 

Jeg har ett prosjekt på gang, så Bjørn blei lurt med til skogs en dag han også!

Ut og plukke navlelav - det ser altså slik ut ;o)

 

 50 g navlelav rekker til å farge 100-150 g garn...

Det vil gi ei nydelig røsslyng-farge, men purpur-fargen kan variere litt med surhetsgraden på fargebadet. Surt bad, gir en rødere farge, alkalisk bad gir en farge med mere blåtone i.

Her er oppskrifta jeg fant på Facebook;

Navlelaven knuses og tilsettes en blanding av to deler vann og en del amoniakk (salmiakk) til en forholdsvis tynn grøt. Norgesglass er fine til å gjære laven i. Rør i blandingen to ganger daglig de første tre fire dagene, senere holder det å røre rundt en gang for dag og den så annen hver dag. Etter to tre dager vil fargestoffet begynne å trekke ut av laven. Etter tre uker er den ferdig til å farge med, men den kan gjerne stå lenger, eventuelt tørkes til senere bruk.

Når en farger med lav trenger en ikke å beise garnet.

Jeg greide å skrape sammen 100 g, så nå er det bare å spinne i vei med saueulla fra Glenne. Det er nok gamlerokken glad for ;o)

 

Dette kan bli spennende :o)