Sommerferie del 2

Vi våkna til enda en solskinnsdag

Ble sittende og studere kart mens jeg koste meg med grillpølser til frokost, og ble tilslutt enig med meg sjøl om en fin rundtur; hytta i Fekjalia – Brynhildstølen – Ørnenatten – hytta… en runde på kanskje 7 – 8 km.

Ved Brynhildstølen møtte vi Monica og Pia, og de to er faktisk de eneste levende vesen vi har møtt disse dagene! Derfor tok vi oss tid til å skravle litt med dem, sjøl om Pia ikke var særlig pratsom.

Ho syns nok Nalle og Tassen var to dumme gneldrebikkjer, enda Nalle trur han har draget til det motsatte er bevist - gang på gang på gang…

Fra Brynhilstølen er det merka stier, en til Hallingnatten og en til Ørnenatten. Vi tok stien til Ørnenatten…

Stien var fin å gå på, og de røde merkene vistes lang lei. Så selv om jeg syns det bar i feil retning, tenkte jeg som så, at den skifter vel retning snart – eller kunne den toppen foran oss være Ørnenatten?!?

Vi tok mange pauser, Tassen er bare 7 mnd må vite. Dette reinsgeviret var så fint og kvitt, og han ville så gjerne ha det med seg, så jeg festa det bak på sekken

Da vi etter litt om og men kom oss opp på den toppen, fikk jeg øye på enda en topp som ligna mistenkelig på Hallingnatten. Kunne det virkelig være mulig?!?

Jada, det var det selvfølgelig.

Hallingnatten. 1314 moh

- og Tassen hittil høgeste fjell. Man blir sulten av mindre!

Heldigvis hadde jeg spist mange pølser til frokost, så bikkjene fikk all nista mens jeg tok kaffen sjøl

Tassen hadde aldri trudd at verden var så stor!

Det nytta ikke å holde igjen Nalle da han fikk øye på enda ett reinsgevir…

Han er da en lapphund – en ekte reinsgjeter hund!

Vi gikk ganske langt tilbake ned mot Brynhildstølen, før vi la om kursen og sikta oss inn mot Ørnenatten.

Vi hadde jo hele dagen å ta av, så vi tok det veldig med ro.

Og til topps kom vi – sjøl om det blei noen km ekstra!

Ørnenatten, 1256 moh.

Tassen er tapper som få, men jeg la merke til at han halta litt på frambeina. Han hadde såre poter, stakkar’n, og han syns det var helt ok å bli bært ned igjen. Det er hardt å gå på tørr reinsmose for søte, små valpetasser. Nalle greide seg veldig bra, og han blei nesten som en valp, da han fikk springe fritt nedover.

Dagens siste stopp ved det fine tjernet som sikkert har ett navn..?

Herfra er det bare en halvtimes gange ned til hytta -

og til “kjøleskapet” i bekken der resten av pølsene lå…

Klokka var over 21 da jeg slengte beina på bordet. Litt irritert på meg sjøl som ikke hadde stolt på magefølelsen, og litt irritert på “feilmerka” sti… Men, det hadde vært en kjempefin tur, likevel. Og det fine geviret, da!

Dagen derpå kom regnvåte skyer svevende…

Labbene til Tassen var like fine, men det frista ikke med fjelltur idag. Istedet pakka jeg meg ut av hytta for denne gang, og så rusla vi litt rundt nede på Fekjan.

Den ene setra mer idyllisk enn den andre…

Det er ingen store, ruvende hyttefelt her på Fekjan, selv om det er mange hytter.

Her smatt Tassen inn gjennom gjerdet…her var det tilogmed hundehus!

Takk for denne gang – vi kommer snart igjen!

 

Torsdag den 13. juni var regnfull og varm. Jeg kjører som regel Austvold-sida når jeg skal til mamma, men jeg har aldri stoppa for å ta bilde av brua før…

Brua har sjarmen i behold, kan man si

Mamma er sporty og blei med rusletur langs ukjente veger i regnværet.

Vi endte opp i ett fint, gammalt tun, da gitt!

Så spiste vi en nydelig hjemmelaga karbonade-middag på Hallingporten i Gulsvik, før jeg satte kursen oppover dalen igjen.

Vi kunne jo ikke gå glipp av ukas trening på Låplassen!

Idag var Prins der også, og han fikk så innmari god leverpostei da vi skulle sitte stille og slappe av…

Men Susann er så snill, og Tassen fikk smake etterpå

Vi trente mest på sitt og bli – ro - og passering

Tassen er stor og flink skolegutt – men sommerferien er enda ikke over