En liten, Grå Jaco krabba ut av egget sitt i Oslo, i det herrens år 1987. Deretter flytta han inn hos ett ungt par i Ål, og der bodde han til han var sju år.
Jeg hadde hatt undulater og nymfeparakitter i flere år, men hadde veldig lyst på ei skikkelig papegøye.
Så kom Jaco til meg.
Jeg var ung og forelska, og trudde vi skulle leve lykkelig sammen resten av livet.
Men ting blir sjelden akkurat slik som man tror.
Livet tar ofte noen rare og uventede svinger. Likevel satt Jaco stødig på pinnen sin...
Jaco sa hei hver morgen, natta til kvelds, og han hilste oss velkommen hjem hver eneste dag, selv om Nalle og Tassen etterhvert tok nesten all mi fritid...
Samvittigheten min var ikke helt god.
På Finn.no aventeres hundrevis av fugler og dyr hver dag. Papegøyer blir gamle, og de krever mye. Dvs; de fortjener MYE. Mye mer enn man skulle tro, og det er veldig mange triste skjebner der ute.
Jeg tenkte at Jaco kunne få det bedre hos noen som kunne gi ham av sin tid, men å annonsere ham på Finn, nei, det orka jeg ikke. Han er ikke ei vanlig salgsvare.
Men hvis jeg en eller annen gang fant noen som jeg visste kunne gi ham mer enn jeg kunne, skulle de få ham.
På tirsdag tok vi farvel med Jaco.
Bjørn hadde ei stille stund med ham, før jeg kjørte avgårde.
Jeg hadde ikke kjørt langt, før jeg hørte rare lyder baki bilen, og da jeg snudde meg for å se ha som foregikk -
- kom Jaco ruslende og satte seg helt inntil vinduet, nære meg.
Etter en drøy times biltur, med plystring og dype samtaler, lot han seg greit plassere inni buret igjen, før jeg bar ham inn i stua hos Bjørg.
Der bodde det også en vakker liten Conure-gutt som het City.
Jaco pussa fjøra sine og skravla litt, før han slo seg til ro og "skar nebb" (den ultimate Jaco-kose-lyden) Dette så meget lovende ut.
Vi hadde levd sammen på godt og vondt i nesten 20 år, Jaco og jeg, og det var veldig rart å reise ifra ham på ett nytt og ukjent sted. Det blei forferdelig stusselig og stille her heime, og blikket vender stadig bort på den tomme plassen.
Da Bjørg ringte i gårkveld, og jeg hørte hennes fornøyde stemme og Jaco som plystra i bakgrunnen - og da visste jeg at jeg hadde gjort det rette. Det var en fantastisk god følelse, og jeg tror jeg blei mange kilo lettere :)
Takk for mange fine og morsomme stunder, Jaco. Jeg håper og tror du får mange gode år sammen med din nye familie, det fortjener du.
Ååh, så trist, men det hørtes ut som du har gjort det rette allikevel. Papegøyer er nok et type kjæledyr som er veldig undervurdert, både i forhold til arbeid og kos :) Han hadde nok fine nesten-20 år hos deg, det tviler jeg ikke på :)
SvarSlettJeg kan ikke engang begynne å forestille meg hvor tung en sånn avgjørelse må være, men du skal være stolt over at du innser at en omplassering er det rette når du ikke føler at du gir han det han fortjener. Og jeg sier som Ellen, det er ingen tvil om at han hadde en fantastisk liv hos deg, vi vet jo alle hvor glad du er i dyrene dine. En stor klem til deg, Nøve! <3
SvarSlettDette har sikkert vært fryktelig vanskelig for deg. MEN jeg vet jo du har tenkt på dette i flere år og at dette ikke er en hurtig avgjørelse. Og det er flott av deg. Jacko er en spesiell fyr som kommer til å få det så fint nå. Nå kan du ha god samvittighet og bruke all din tid på hundene og kaninene. Du er en ordentlig dyrevenn!!!!!!
SvarSlettÅååååååå rart at jaco er borte fra Bergheim, men så bra han er hjemme et annet sted. <3
SvarSlettHej Nøve - du gjorde det helt rigtige. Vi menneskers liv forandrer sig jo, vi udvikler os, får måske børn eller nye interesser. Men dyrenes liv og behov er jo det samme hele livet. Og de fortjener at være der, hvor de kan få deres behov stillet - og ikke bare bliver passet med mad og vand, hvis de har brug for mere end det. Jeg synes det er fantastisk du har haft ham i 20 år! Hilsner fra Danmark
SvarSlettTakk for koselige meldinger.
SvarSlettSnakka med Bjørg igjen, og ho begynner å bli skikkelig kjent med Jaco...ho hadde tilogmed ett lite sår i panna ;p Men ho er ikke redd ham, og ho syns han er en flott og spennende fugl :)