Valget sto mellom Vassfaret og Saulifjell idag. Ta til høgre eller venstre på rv7???
Det blei Vassfaret, gitt! Dette var kanskje siste mulighet for i år, så selv om bilturen tar over halvannen time, og koster kr180.- bare i bompenger, så er det verdt det èn gang til…Sekken var pakka, men det viste seg at jeg hadde med feil kart. Dumt. Jeg kjørte litt att og fram langsmed Aurdalsfjorden, før jeg oppdaga en “hyttemann”. Jeg tok mot til meg, og spurte etter vegen til Hangen. Han tegna i grusen og forklarte omstendig, han hadde tilogmed merka stien opp dit, så han var godt kjent. Jeg var heldig med den!
Vi gikk lengre enn nødvendig, det skjønte jeg etterhvert. Men dagen var forholdsvis ung, og været perfekt – og vi hadde det helt utmerket der vi gikk.
Og plutselig var vi på den merka stien!
Jaggu var det bratt. Nalle la seg ned gang på gang, mens Tassen trippa ufortrødent i vei. Han leika med pinner og kongler, og tok de bratte henga leikende lett. Jeg peste verre enn verst, og Nalle hadde så absolutt min sympati…
“Plutselig” var bakgrunnen blå, og da skjønte jeg at vi var nesten oppe.
Vi gikk forbi ett nedsunket fjøs, eller kanskje det hadde vært ei løe?
Videre oppover bar det.
Og så kom vi til Hangen
Her var det altså. Dette stedet jeg hadde hørt om så mange ganger.
Fjøsa hadde gitt etter for tidens tann. Med verdighet, kan man si.
Fantastisk utsikt ned mot Aurdalsfjorden og halling-fjell…
Bua hadde nok blitt brukt helt nylig. Av folk med hund, tyda det på. Jegere, antagelig.
For ett sted.
Etter ei lita matpause, fulgte vi stien videre.
Ett litt langt steinkast unna, åpna skogen seg igjen – og der lå den andre Hangen setra.
Her var det satt opp noen nye tømmerhus. Det gamle fjøset var ugjenkallelig fortapt.
Herfra fulgte vi vegen nedover. Tenkte det var like greit…
Det blei noen lange strekker og krappe svinger - men bra utsikt, og vi kom ned til slutt.
Etter 12 – 13 km var vi tilbake til utgangspunktet.
Nalle og Tassen hadde ikke noe imot å legge seg inn i bilen, og kjøre ett lite stykke videre innover. Jeg tok en stopp og inspiserte Skrukkefyllhaugen, som har reist seg igjen.
“Det ble nok ingen råd med glassruter til vinduene dette første året. Griseblæreskinn var forresten nesten like bra til det bruket, bevares.”
Det var nok andre tider på Skrukkefyllhaugen midt på attenhundretallet. Nå var det glass i vindua, og en benk på tunet. Det skulle ho Berte også ha hatt, så kunne ho sitti og sett fisken vaka i Skrukkefylla. Og sett sola gå ned i Dyttholsknatten…
“Her ligger et stykke norsk natur som en skal fare vidt over landet for å finne maken til” Fønhus.
ps. dette er blogginnlegg nr 500!
Grattis med blogginnlegg nr. 500! Jøss, du er flittig innpå her! Og godt er det, for eg vert aldri lei av å lese om dei fine turane dine og sjå dei flotte naturbilda :) Dette innlegget var ingen unntak - eg håpar det blir minst 500 innlegg til! :D
SvarSlettAntall blogginnlegg har jo nærmest eskalert dette året, pga Ukas utsikt ;) Men jeg syns fortsatt blogging er moro, jeg da. Synd at så mange av lappebloggene har falt av lasset! Vi får holde ut, Kristina :)
SlettJa det er veldig synd! Eg er jo litt skuldig der sjølv, har jo hatt nokre lange periodar med bloggtørke innimellom - men den er over for lengst! Me får halde ut ja :)
SlettKjempe fin tur!!
SvarSlettOss på bølehøgda
Drømmedag :)
SlettHvis du hadde titta riktig godt etter, er det mulig du hadde funnet navnet til Ola rissa inn på setra der :o)
SvarSlettNydelige bilder og flott tur Nøve.
Jasså, har'n Ola vært på ferde her å! Den låge inngangsdøra tyda på at mange har vært der både før og etter ham :)
SlettFlotte bilder atter en gang, og med gode historier så føler en at man er med hele turen.
SvarSlettTakk for turen :)
Velbekomme, Anne-Liss ;)
SlettGleder meg til å høre mer fra deg forresten, Hyttetur, spinning, rally mm...
Interessant beskrivelse fra en del år siden. Jeg aldri så noe blå prikker på stien oppover til (/nedover fra) Hangen, heller ikke det forfalne fjøset i skogen. Det kan hende at skogen rundtom har blitt hugget ned. Jeg kom da ovenfra og fant en small og meget bratt men ellers grei sti nedover. Mye har endret seg forøvrig rundt Hangen. Beiteområde har blitt gjerdet inn, mye arbeidet som ble gjort der. Også har det kommet noen nye byninger innfor det innegjerdete området. Så ingen dyr på beite, men tydeligvis er det aktivitet der. Lurte faktisk hvordan dyr kommer dit, ikke bare nå men også i gamle dager, om det evt kunne være over fjellet nedover, og at derfor disse støler ligger såpass høyt, like under fjellplatået? (nær 900m ER høyt) Kanskje du vet? Ser ut som dyr går via stien fra der hvor nå de nye tommerhytter har kommet og der det er en vei helt opp. Her var det helt stille. Jeg kom ned fra fjellet der. Bra sti (umerket, men står på kartet). Hilsen!
SvarSlettJøss, det er fem år siden jeg var der! Sannelig på tide å gjenta turen, men jeg husker det var gruelig bratt.
SlettDe førte nok dyra opp fra dalen så snart de kunne, sånn ca ved st,hanstider. Det var sol og godt beite i høyden. De gamle setrene ble tatt i bruk i ei tid da det var overbefolkning og stort behov for mer beite til dyra.