Valpekurs på Torpomoen

 

Skal si det var noen som jobba hardt for dette diplomet !

Det har vært lærerikt og morsomt – og av ti kvelder, hadde vi bare èn med litt regn!!!

16 valper i alderen 9 uker til nesten to år har deltatt, små og store raser.  Det har ikke alltid vært like enkelt å konsentrere seg i en slik forsamling, spesielt når man kommer rett fra jobb – og egentlig er både sulten og trøtt…

Men Tassen har “lært” å slappe av på teppet sitt!

Han har hoppa over hinder og gått over mønet.

Han har pissa inni tunnelen også, selv om det ikke er lov

To timer trening to kvelder i uka, hørtes nesten avskrekkende mye ut, så jeg var kanskje litt skeptisk da vi begynte. Men jeg tenkte som så, at det er iallefall god sosialisering, og vi MÅ ikke trene to timer om jeg merker at Tassen blir helt utkjørt!

Vi blei delt opp i to grupper, og gruppene varierte fra gang til gang. Vi begynte alltid med kontakt-trening, og tok hyppige pauser på teppet. Valpene ble ikke lagt i bilen, men de fikk lov til å kvile på teppet sammen med oss – det tror jeg var lurt her.

Gå pent i bånd, passeringstrening, på plass, sitt-ligg-stå, innkalling, apport, agility, trening med forstyrrelser alà helikopterlanding og skyting 

- you name it -

jeg er sikker på at Tassen gikk med ett stort smil om munnen hele tida!

Dessuten var kurset en inspirasjon til å trene videre. Jeg har vært veldig sløv. Tassen er jo så liten, og han er så enkel å ha med å gjøre. Men jeg vet jo hvor godt han liker å gjøre ting sammen med meg. Heldigvis!

Linselusene har blitt gode på sitt og bli

Vi brukte godbiter og oss selv – og her måtte vi virkelig by på seg selv for å vinne valpenes oppmerksomhet, ja! Tassen er ikke i den enkleste alderen for nyinnlæring akkurat nå, men noen ganger ble jeg veldig imponert likevel.

Han MÅTTE bare leike litt med lappejenta Tytti når anledningen bød seg, og ho var veldig fornøyd med å få herje litt med en på sin egen størrelse.

Ulldottens Tia Maria  (Tytti) - mine damer og herrer! Det var dessverre umulig å få klare bilder av disse to…

Tassen syns det var veldig stas å bli kjent med Ian også, den vesle rakker’n blei mer enn gjerne med på leiken.

Mamma’n til Ian hadde attpåtil bakt ei kjempestor Hundeklubb-kake, som vi fikk gleden av å spise opp på en av kurskveldene! At sosialt samvær for de tobeinte er en nyttig ting, kan ingen komme fra, og Rune, klubbens leder og kursholder, fikk æren av starte kakefesten (og teoritimen ;)

Rune og medhjelper Kristin har gjort en kjempeinnsats for Hallingdal Hundeklubb. De er ildsjeler som bruker av sin dyrebare tid, for at flere skal bli glad i å trene med hundene sine.  Nå går det mot vinter, og klubben har ingen sted å trene, men til våren, om ikke før – da håper jeg vi ser igjen alle sammen!