Bedritne dager

Jeg skal prøve å begynne i riktig rekkefølge…

En helt ok arbeidsdag på tirsdag. Og etterpå gikk vi tur sammen med Lukas og Tytti.

Det begynte bra!

Jeg har alltid telefonen på lydløs når jeg er på jobb. Utpå dag på onsdag la jeg tilfeldigvis merke til at Ål veterinærkontor hadde ringt. Jeg blei litt urolig, og ringte dem opp igjen så fort jeg kunne. Da var den veterinæren som hadde ringt meg ute, men ho skulle be ham ringe meg opp igjen i løpet av dagen.  Alt denne damen visste, var at anropet gjaldt Tassens avføringstest… Javel, hadde de fått svar likevel??

Da klokka nærma seg fire og stengetid der oppe -  uten at noen hadde ringt -  ringte jeg opp igjen. Men nei, de kunne ikke si noe mer, annet enn at ho trodde det var snakk om Giardia, så ho lovde å be veterinæren ringe meg innen kl. 10 neste dag…

Treninga på Låplassen måtte jeg avlyse den kvelden, den som vi hadde gleda oss så til. Men hvisomatte prøvene skulle vise Giardia likevel – kunne jeg selvfølgelig ikke med  ‘viten og vilje’  ta sjansen på å smitte noen. Dessuten var det det reineste kaos i hugu…

Ingen veterinær ringte torsdagsmorgen. Jeg var ganske irritert da jeg ringte kontoret, og sa at en av dem måtte da vel kunne lese brevet og si om det var påvist Giardia eller ei! Da kom veterinæren i telefonen selv om han egentlig var opptatt med en operasjon.. Joda, Tassens prøve viste Giardia. Ikke den typen som smitter mennesker, men klart og tydelig Giardia. Prøven vi hadde levert hos dem mandag 23.februar, hadde ankommet laboratoriet dagen etter, men av en eller annen grunn hadde den blitt litt ‘borte’. Jeg var ikke ute etter å finne syndebukk, men det var veldig greit å få ett svar.

Hva jeg nå burde gjøre, det kunne han derimot ikke gi meg ett klart svar på. Iogmed at Tassen nå var symptomfri og “frisk”, så han egentlig ingen grunn til å behandle hundene. De lærde strides om dette temaet pga resistens-problematikken. Men en ting var sikkert, han hadde parasitten i kroppen og etter all sannsynlighet hadde Nalle det også – og dermed kunne de smitte andre.

Jeg tok kontakt med Petter, og han tok kontakt med en hundekjører som har mange Grønlandshunder OG en Norsk lundehund, Katinka Mossin – ho har levd med og for hundene siden ho lærte å gå, og er en av de med mest hunderfaring i hele Norge, ifølge Petter. Giardia er spesielt utbredt blant trekkhunder og på store kenneler, og Katinka har opplevd mange oppturer, men også noen nedturer. Ho har mista hunder pga Giardia, men lært mye underveis og fått hjelp fra de beste.

Giardia er en encellet tarmparasitt som kan smitte fra ulike dyr, enten direkte ved kontakt ved avføring, eller indirekte via vann/spytt. Det vanligste symptomet på Giardia er diaré som kan komme og gå, andre symptomer er slimete avføring, redusert tilvekst, magesmerter og luftoppstøt med råtten lukt.

Symptomene for de som har gått med smitten over tid; Litt opp og ned på fasthet i avføring. Utbrudd minimum en gang på 3 uker. Avmagring. Noen med mageproblemer(luft – mavedreining). Humørsvingninger…

Selv om jeg ikke kunne si å ha merka noe til dette siden magesjauen i desember, var beskjeden klar;

Giardia påvist - behandle så fort som råd!

Huttetu – dette er vanlig, altså – så mange som 20 % av alle hunder har det, mange uten å vite om det! Det er derfor jeg syns det er så viktig at vi som vet vi har parasitten sier ifra om det, slik at våre hundevenner og andre, kan ta sine forhåndsregeler. Sykdommen bryter ut vanligvis fra 7 – 10 dager etter smitte, og det var nettopp derfor jeg fikk en liten klump i magen…fordi vi hadde møtt noen ei ukes tid før de fikk magesjuke. Jeg testa så fort jeg kunne etter at jeg fikk den informasjonen, likevel har det gått nesten tre måneder siden de antagelig fikk parasitten…

Behandlingen består i normal dose Panacur i 5 dager. Deretter en ukes opphold, før kuren gjentas i fem dager. Så får vi håpe det tar knekken på elendigheten, for dette er ikke noe særlig artig, spesielt ikke for sarte lundehundmager.

Vi er i gang! Dose nr. 3 er inntatt, jeg må skaffe mer Panacur imorgen…

***

Fredagen gikk med til husevask laaaangt over det normale her i huset! Og strikking! Jeg hadde lovd bort flere lappe-votte-par til Lapphundspesialen på Kongsberg på lørdag, men pga div. ‘komplikasjoner’ – blei det gjort i siste liten…som vanlig!

De blei ferdige!

Men jeg kunne jo ikke ta med bikkjene og reise på utstilling, enda Nalle var påmeldt i Veteran-klassen for første gang

Tidlig på lørdagsmorgen møtte jeg Prins og Tytti på rasteplassen ved brua. De tok med seg vottene til Kongsberg, og alt ordna seg som best det kunne i sådan stund.

Dette så ut til å bli en strålende dag likevel!

Jeg lot parasitter være parasitter, pakka rumpetaska med godsaker, og la ut på tur med gutta

Første stopp; UTSIKTEN.

2. stopp: FINNESET

3.stopp; NYHYTTA

Her er Nalle godt kjent… Vi smakte litt på nista, før vi rusla videre

Vi gikk ikke helt opp til Siggeset, bare nesten

Her var det fint vinterføre, og ingen hadde lyst til å snu…

Men etter enda ei lita matpause, så gikk de med på det…

 

Laaaangt der nede ser vi vår’n i Bergheim…

Vi kom nedatt akkurat da sola gikk ned og hestehovene sa god natt.

Lørdag blei egentlig en fin dag, og vi fikk gått av oss litt frustrasjon alle tre. Det blir ekstra trasig å bare være heime, nå når det meste av leiker og puter har forsvinni…

I dag har jeg skrapa plenen rein for gammal dritt og vaska ENDA MER!!!

Og til sist, nå ganske seint i kveld – fikk jeg omsider tatt Vårklippen på Angolina 

Det vil med andre ord si, at nå kan jeg ta ei ukes “vinterferie” med god samvittighet!

I morgen får vi besøk av en småaggresiv Doffen.

(rappa bildet fra Petter…)

- han strir nemlig med den samma Giardia-dritten som Nalle og Tassen, men sammen skal de nok greie å kverke den forbanna parasitten

Vi skal ut på nye eventyr i Vassfaret, vi