Jeg purra på resultatet på avføringsprøvene forrige mandag, og tirsdag ringte de og beklaga at prøvene av en eller anna grunn, aldri hadde nådd fram til laboratoriet. Jeg kunne selvfølgelig komme med nye prøver uten at de skulle ha betaling for det, men.
Så ringte jeg til Hønefoss dyrehospital for å høre om de kunne påvise Giardia ved hjelp av en Snap-test, en enkel test som viser smitte eller ikke i løpet av noen timer – men det kunne visst ikke de heller. Og til Drammen hadde jeg rett og slett ikke tid og anledning til akkurat nå.
Verken Nalle eller Tassen har vist noen som helst symptomer på diare el. lignende, siden den magesjauen før jul, ei heller de hundene vi har vært i kontakt med, så jeg satser på at de er friske. Så bank i bordet - slik endte den saken!
Og slik begynte uke 11…
Gubben ville være heime og pusle med sitt på onsdag…
- men jeg hadde FRI, så jeg tok meg en tur til Flå.
Katta-te-Kai lå på trammen til mamma og solte seg
Sekken var pakka og vi skulle ut på tur
Vi kjørte opp til Veneli, og parkerte bilen ved Turistforeningens ‘Vassfarkoia’
Så tok vi beina fatt.
Etterhvert slo vi oss ned i en hyttevegg
Vi smakte på nista, og koste oss i sola.
Det var fint å gå etter vegen, og sola varma som på en vårdag i mai.
Mamma syns jeg somla litt for mye iblant, men vi hadde jo hele dagen å ta av, mente jeg!
Disse tre ville visst helst bare sitte og eta, de…
Det var nesten så jeg følte meg litt til overs
Jeg hadde ikke lyst til å heim riktig enda, så til sist tok vi en liten runde i skiløypa ved Røde Kors-hytta.
Men så lot de seg ikke lokke lengre – sola var i ferd med å gå ned – og de ville hjem.
Skiløypene ligger der fortsatt, og jeg håper og tror jeg skal få testa dem engang før snøen forsvinner likevel!
Da vi kom heim til kvelds, var hønehuset ferdigmalt!
Så fulgte tre arbeidsdager - og gubben, han dro til Tjøme på fisketur.
Nalle og Tassen måtte motvillig dras med på jobb disse dagene….
Det var ett fantastisk fint vær, men med seinvakt både torsdag og fredag, fikk været være som det var for meg…
Men etter jobb på lørdag, da rakk vi en liten eftastur i Gol før sola gikk ned!
Og på søndag var jeg helt utslått.
Heldigvis kom Mari.
Ho og Nalle har vært gode venner lenge, og det gleder meg å se at Tassen endelig begynner å vise henne tillit. De er så forsiktige, både Mari og Tassen, men begge to vokser på disse turene. En vakker dag tør nok Mari å klappe ham, og den dagen kommer Tassen til å like det.
Jeg blei sittende ute og strikke, og bare nyyyyte tilværelsen – inntil jeg oppfatta at det egentlig var ganske kjølig – og at sola hadde gjemt seg bak mørke skyer…
Da måtte vi gå Masterunden, for å få igjen litt varme i kroppen
Jeg pakka den godt inn, den stakkars vesle blåveisen -
- og bra var det, for i dag var regnet så kaldt, at det minte mest om sludd…
Vi gikk Geitsund-runden idag.
Jeg skulle egentlig klippe Angolina, men utsatte det litt til. Energi-nivået er ikke akkurat på topp om dagen.
Men jeg fikk rufsa opp litt hos kaninene, og trilla bort ett par lass - mens nabokatta satt i grasset og fulgte med på hver bevegelse.
Koselig å se deg, Cæsar
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar