Mandag den 23. mars, sånn litt utpå eftan, inntok vi Strøsdammen igjen.
Vi hadde vinter-ferie, og den må jo tilbringes der det er snø!
Og på toppen av alt, så hadde vi med oss tur-kamerater, så det blei en spesielt stemningsfull kveldstur langs Strøen denne kvelden.
Jeg måtte vise Petter og Doffen en liten kuriositet når vi først var i nærheten…
På denne hyttedøra er omrisset av en skikkelig rugg, påtegna og malt. Den blei tatt i Strøen under elgjakta i 1949. Det spørs om ikke sjølvaste Ola “Vassfartrollet” var innblanda i denna bragden. I Dølahytta henger det ett lite avisutklipp av ham med en ørret på over 11 kg, men den skal ha blitt tatt året etter.
Nå var Strøen stort sett islagt, og vi er egentlig ikke ute etter å fiske i det hele tatt.
Vi skal ut på tur!
Tirsdagsmorgen fikk gutta siste dose av Panacur i første omgang, før vi la i vei på livets landevei…nedover mot Suluvasslia.
Føret var helt topp uten truger, så de blei lagt igjen oppi bakkene. Vi gikk målbeviste ned til Suluvasshytta -
- der Nalle lå og venta… 
Jeg antok at vi neppe kom til å møte på en eneste sjel på denne tida, ei uke før vanlige folk har påskeferie, så han fikk lov til å springe litt i sin egen verden. Og han venter alltid på oss ett sted litt lengre framme, den luringen har full kontroll på hvor vi er til enhver tid.
Han blei liggende oppe ved benken og slappe av, mens vi rusla rundt og tok bilder i øst og vest…
Tjukk stålis på Suluvatn!
- så vi fortsatte turen nedover på isen.
Nalle loffer framover i sitt eget loffe-tempo, mens småprinsene svinser omkring ham.
De springer att og fram, att og fram -
i ellevill lykkerus!
Vi fulgte isen nesten like ned til “Druknarhøl’n”
Der låg Nalle og venta
Det er farlig vakkert her innunder Bringen!
Jeg tar mange hundebilder, men jeg veit om en som tar minst like mange…
- men så har vi jo verdens fineste motiver foran oss, nesten til enhver tid.
Lundehundene roter innstinktivt i “fjæra”
Dagen var fortsatt ung, og heldigvis og utrolig nok, blei vi enige om å gå videre
Det lukter VÅR i Vassfarskogen.
Vi svinger over brua mellom Øvre og Nedre Grunntjern…
Må liksom over for å finne den rette vinkelen å beundre Bringen fra.
Nalle, Tassen og Doffen ser ut til å samtykke…de sto ihvertfall nesten der jeg ville ha dem
Skal – skal ikke - nedom Mølla når vi først er her?? – nei, vi skal visst ikke…
Det er litt “trekk i lufta” på denne sida, så vi går tilbake over brua.
Petter tar kontrollen -
- og finner ett egna kvilested
Nalle slår seg ned i ei snø-grop.
- Tassen nedi den tørre, varme lyngen -
- og Doffen slår seg ned like inntil Pappsen’s bukselomme
Vakre motiv her ved Øvre Grunntjern også, når sant skal sies!
***
Det gikk vel som det måtte gå…
…etter ei laaaaang pause med mat og drikke…
Heldigvis er Petter alltid like blid!
Og jeg, mitt dumme nek - burde jo visst bedre enn å le for tidlig…
Felles skjebne – felles trøst
Det var da så fint her, at vi glemte alt anna.
- der utpå Odden i Suluvatn, glemte jeg att lærkobbelet til Nalle også...
Nalle var selvfølgelig førstemann tilbake til Suluvasshytta
Småprinsene har fortsatt krutt i “armer og bein”, og utforsker alt mellom stokk og stein
Er det mulig å få til ett skikkelig bilde av de to sammen, da tru??
Flotte farger, men..
- denne oppgava er nesten håpløs på tross av STORE mengder godbiter og ablegøyer.
Turen nærmer seg slutten.
Våte og sårbeinte, vart vi begge to – og de siste bakkene føltes uendelig lange…
Hva var det vi tenkte på da vi sleit oss opp de siste 2,5 kilometrene…?
Trøtt lundegutt 1 – Tassen
Trøtt lundegutt 2 – Doffen!
og en trøtt og meget lykkelig lappegutt
Kveldsmaten smakte himmelsk!
At Erterkjøttogflesk var så godt, det hadde jeg ikke trudd!
Det som kommer inn, det må ut.
Petter studerte grundig hver eneste hundelort, og syns det så bedre og bedre ut.
Gutta var mer enn klare for en ny tur onsdagsmorgen!
Vi fulgte “vegen” rundt Trytetjernåsen og fram til Heimen-setrene.
Så tok vi på trugene og fortsatte fram til Trytetjern.
Tassen stilte seg litt tvilsom til den bålgreia, men mens “vi” samla kvist, fikk de jammen fyr på bålet
Så fornøyde, vettu
Noen er mer glad i mat enn andre.
Nalle takka (nesten) nei takk til en skikkelig hot dog
DOFFEN ER DEN SOM ER ABSOLUTT BEST PÅ Å SNIKE
GRÅDIG TRIVELI’ I SKOGEN
- SÅ LENGE DET VARTE!
Vi fikk en skikkelig slitsom tur på truger ned gjennom den ulendte skogen, for vi turde ikke gå på isen på Strøen mer enn høgst nødvendig… og beina til Petter er faktisk egentlig mest egna på en asfalt-bane…
Men vi liker å slite litt, å da – for da er det så innmari godt å komme heim!
Det er noe helt eget, det - å våkne opp til en ny og spennende dag her i ødemarken
Gutta var suuuuper-fornøyde – for vi hadde fått snø!
Nalle lot seg nesten ikke rikke, men vi måtte prøve å komme oss heim før vi snødde inne.
Akk, ja – selv med Petter bak rattet, så lot det seg ikke gjøre.
Etter tredje forsøk opp lia, måtte vi innse at vi jammen hadde snødd inne!!!
Vi hadde snødd inne – “helt uten noen form for forbindelse med omverdenen, og med to Lundegutter og en Lapphund som nøt hvert eneste lille sekund av den totale isolasjonen fra resten av Norge og verden forøvrig”
Jeg har en mistanke om at noen syns dette var det beste som kunne skje…
Tassen og Doffen storkoste seg i snøen!
Nesten hele torsdagen gikk med til basing i snøen
Tassen lukter opp tupper langt under snøen
som en Mestrenes Mester.
TuppeMester Tassen
En godt pelsa Doff
Lundehunder tror de kan fly…
…jeg tror det nesten, jeg også.
Barnslig galskap, tenker Nalle – der han tusler med sitt.
Men han nyter snøen, han og, kanskje mest av dem alle.
Det kom ingen og redda oss, men vi overlevde
Bombe, sa Bjørn etterpå – og det var visst ikke bare vi i Vassfaret som fikk snø i mars…
Det blei den reineste julekort-stemningen her inne igjen, og i løpet av natta hadde vegen blitt brøyta.
Men – nå er det virkelig på høg tid å komme seg heim, gutter!
Det er noen som venter på oss der heime.
Stakkars kjerringa til Petter, som ikke hadde fått ett eneste livstegn fra oss siden mandag.
Og da vi endelig kom opp og nærma oss mobilforhold – så havna vi her!
Som sagt… vi liker å slite litt – for da er det så innmari godt å komme heim!
Jeg lover, lover, lover - å skaffe meg en spade, slepetau og potesokker til bilen…
Og her er vi, slitne og lykklige – de fem “spa-turistene” fra indre landskapsvern-område
Doffen og Tassen tok en kjapp inspeksjon inne hos kaninene, og konstanterte at alt var iorden.
De fortsatte leiken ute i snøen, mens vi tok en kaffekopp.
Så måtte de reiste videre, i den fine, gamle, røde bilen.
De hadde mange timers kjøring foran seg. Vegene var heldigvis tørre og fine igjen, etter snøfallet som hadde satt hele sør-Norge ut av spill.
Men hjemturen ville liksom ingen ende ta denne gangen…
Petter forteller:
“Rett sør for Flå i Hallingdalen, så møtte vi en Volvo XC90 på feil side av veien i ferd med å passere en trailer. Når du kjører en veteranbil uten noen form for sikkerhetsutstyr, så velger du IKKE front mot front!. Vi takker gammel Amerikansk ingeniørkunst, og 40 år med motorsport for at vi lever i dag.
Det som gjorde oss mer forb….., var at verken han fra Oslo vest, med sånn SUV, eller den Norske trailerføreren stoppa for å se om vi klarte oss, og om vi kunne trenge hjelp.
Det er mye knekte trær, stolper og et grovt gjerde som ikke er der det var nå, men vi klarte oss i møte med drittsekk i Volvo.
Doffen var dekket av blod over hals og nakken, og jeg prøvde å vaske det rent ute på jordet i løssnøen for å finne ut hvor han var skadet!.
Heldig hvis så var det jeg som blødde på den hvite pelsen, og Liten Lundegutt var helt uskadd etter ulykken.
Vi tar det positive i opplevelsen i dag!... det går 60 minutter før noen gidder å stanset for å hjelpe oss, å da var det en POLSK TRAILERSJÅFØR!! som stopper. Han kan ikke engelsk, han har satt igjen tralla si i GOL for luftbelgen høyre bak på trekkvogna hadde røket, så han er på vei sydover for å reparere, MEN!!!!!!!!!! han stopper for å hjelpe OSS!. Polen-Norge… en overlegen 1-0. Åååå til deg med svart Volvo SUV med skiboks og Oslo nummer, hvis vi noen gang møtes!, så kan du anse livet ditt for over!! GARANTERT!.”
Takk og pris for at det endte godt!
Det ble en tankevekkende avslutning på noen fantastiske feriedager. Vi må aldri glemme at livet er skjørt og slettes ingen selvfølge!
Vis hensyn. Ta vare på hverandre.
GOD PÅSKE!
For noen fantastiske dager, og for noen skumle dager! Godt at alt gikk bra alle gangene!
SvarSlettSi meg, hvor lange er disse turene du/dere pleier å gå?
Vi bruker stort sett hele dagen, mellom 5 og 7 timer, tenker jeg! Det ble vel litt over 1,5 mil første dagen. Kortere den andre - selv om vi da brukte 50 min. på 100 m ifølge turkameraten...
SlettOkay :) Det er lange turer, spesielt når det til dels er snøføre og dere går på beina/truger. Men det ser uansett veldig koselig ut :)
SlettKjempekoselig :) Jeg tok klokelig nok ikke bilde da vi sleit som værst på truger i djup snø og tett skog, så det er glemt nå ;)
SlettLitt av en tur! Temmelig innholdsrike dager, får'n si!
SvarSlettLitt av en tur, ja :) Jeg ser på bildene om og om igjen, og turen blir bare bedre og bedre!
SvarSlett