Seinhaust

 

Den siste dagen i oktober, var grå og trist.

Vi trossa tåke og regn, og kjørte til Strøen likevel…

…med nytt håp om å finne Kviturd-hiet.

Men da vi hadde vasa att og fram to-tre timer, blitt kliss våte og sultne som ulver…

…da insistrete gutta på å trekke seg tilbake i Dølahytta og ta seg en matbit og en liten blund…

Jeg fyra opp i ovnen også, jeg da – og sjøl om vi ikke fant hiet denne gangen heller, var vi fornøyde og enige, om at livet var mer enn godt nok.

SØNDAG 1.NOVEMBER

Kan ikke skryte av blomsterprakt, men jeg hadde ikke hjerte til å kaste “prestekragene” riktig enda. Syns på en måte at den høstlige buketten hadde sjarmen i behold.  Rosene blomstrer fremdeles også, merkelig nok. Bjørn har klipt plenen for siste gang i år, og lauvet er borte.

Sola fikk liksom ikke helt tak denne søndagen, men jeg benytta dagen til diverse “huslige sysler” som passer best utendørs.

Jeg må vel bare tilstå at jeg finner på veldig mange ting, som ‘uheldigvis’ blir prioritert foran vindusvasken…noe som er det kjedeligste jeg vet…

Men det må gjøres dette også  

Jeg brukte altså flere timer på søndagen, til å karde sammen mange flak av lapphund og sau – slik at jeg har noe vettugt å bedrive tiden med, i mørke høst og vinterkvelder. Det er forsatt skrekkelig masse å ta av, av hundeulla fra Lappehiet!

Jeg tror det var nærmere 12 +grader denne dagen

– og nesten alle beboerne på Bergli koste seg utendørs, og aktiviserte seg sjøl som best de kunne…

Nalle liker best å ligge i fred og ro, men Tassen og Stripa finner stadig på noen sprell.

 

Mandag var kanskje den siste dagen med høstvær, tenkte jeg…

Så vi pakka sekken og la ut på tur fra Imlan

Det var ikke ett eneste menneske å se, og Tassen fikk springe i forveien. Han KAN veien til Hallingnatten, den gutten!

Det blåste skikkelig hardt på toppen, så jeg tok bare ett par bildebevis…

- før vi snudde og så oss om etter ett lunere sted for å innta nistematen.

Tassen fant mange fine steder, han!

Nalle hadde daffa og rusla bak meg hele vegen til topps – han virka dødssliten…

Men da jeg slapp ham laus -

- da blei det fres i gamlegubben, og vi gikk strake vegen ned til “restauranten”

Baguetter fra Bromma er det beste vi veit

Her blei vi sittende, lunt og godt, og beundre utsikten lenge og vel.

LYKKEN ER - å være i fjellet, fri som fuglen…

Sola gikk tidlig ned, og skyggene blei lange. Men vi følte oss utrolig heldige som fikk oppleve en slik fin novemberdag høgt til fjells.

Tirsdag var det arbeidsdag som vanlig.

Men ingen arbeidsdag er helt vanlig hos oss i Zoo 1 Gol…

Vi har fått tre conure-unger igjen – og nå begynner de å bli kjempesøte!!!!

Heldige meg

Da onsdagen kom, hadde jeg fri igjen. Forventingen for dagen steg noen hakk, da jeg fikk melding fra posten om pakke fra Ice. Vi måtte opp til Nes for å hente den.

I Nesbyen lå tåka tung og grå.

Men når jeg først var i farten, så fortsatte selvfølgelig ferden   

Båtstjern en halvtime seinere…

Vi gikk strake vegen til Åkrefjell.

Det var mange varmegrader her i høgda, og knapt ett vindpust.

Dagens niste var en kvikklunsj ‘på deling’.

Ikke en levende sjel å se i fjellheimen, og Nalle fikk kjenne litt på friheten igjen

Tassen også, selvfølgelig. Han hopper og spretter rundt omkring meg hele tida.

Nalle er langt mer egenrådig, men han er veldig, veldig klok…

Åkrefjell stråler i bakgrunnen..

Vi var nede ved Båtstjern igjen, da sola gikk ned.

Vi hadde nok en gang fått noen uvanlig fine timer i fjellet.

Den nye 4 G routeren fungerer, og jeg har egentlig ingenting å klage over.

…bortsett fra at nettet faller ut titt og ofte, og blogginnlegg tar en evighet å poste!

GOD HELG!

ps. nå skal jeg forte meg å skrive om fredagens begivenheter, for det var langt ifra en vanlig fredag…