Omatt og omatt.

Vi har ommøblert litt igjen!

Gubben kjøpte seg en godt brukt TV-stol, og den har nå fått hedersplass i stua. Sofaen måtte flyttes på, for at det skulle være mulig å komme seg fram til salongbordet. Det er ganske utrolig igrunn, at det går an å forandre såpass mye i ei så lita stue.

Rokken min havna i akvarie-kroken igjen. Den kroken blei innbydende i mine øyne, og endelig fikk jeg satt meg ned for å spinne litt igjen.

Jeg tok med meg radio'n og den gamle stå-lampa, og satte meg vel tilrette. Gubben kunne bare sitte der i reclineren sin med fjernkontrollen og se på TV. Vi har forresten Canal Digital, så det er ikke så mange kanaler å velge i i disse dager...

Katta i skapet følger med...

Stripa er med der det skjer :)

Rokken fikk seg noen dråper med olje, før jeg begynte å trø. Da kom den i skikkelig go'lune - det var nesten så den malte i lag med katta.

Tida går fort, og tankene fly tilbake når man sitter slik. Jeg husker mamma fortalte om hvor redd Gommo var for rokken sin. Den fikk  ingen røre. Derfor lærte heller aldri mamma å spinne.. Men de lærte å karde, sjøl om det var mest guttene som gjorde det tunge arbeidet. Håndkarding er tungt, nemlig.

Jeg er så glad for kardemaskina mi, for det er sjølve spinninga som er kosearbeid.

Nå er planen å spinne opp all ulla som tilhører andre. Det skal bli godt å bli ferdig med bestillingsarbeid, så jeg håper på mange uværsdager framover...

Jeg har masse angora liggende på vent. Og en full sekk med ull av Gammalnorsk Spælsau, så det kribler i fingrene...

***

Da jeg dro til Flå igår, hadde jeg tenkt å "intervjue" mamma litt om gamle dager. Ho liker å fortelle om barndommen i Hemsedal, og det kunne vært moro å skrive ned noen av historiene - før de går helt i glemmeboka.

Men ho satt i gangen, klar som ett egg, etter å komme seg ut på tur. Vi måtte bare ta noen runder i huset for å sjekke at komfyren var slått av, og at alt var i orden...

Første stopp - Veneli!

Tassen fant en gjenglemt skatt på Vassfarkoia :)

Vi parkerte oppe ved Turistforeningens hytte, men der var det overskya og så sur vind, at vi kjørte derfra nesten med en gang.

Vi søkte ly i gapahuken ved Hangstjern, for kaffepause måtte vi jo ha.

 UT PÅ TUR - ALDRI SUR...

men vi satt ikke lenge, før vi kjørte ned til Flå igjen.

Etter en liten sightseeing nede i bygda, og en handlerunde på Kiwi, bar det tilbake til utgangspunktet og inn i varmen. Matvarene blei satt på plass, og så tok vi oss en kaffekopp igjen. Jeg takka ja til en God Morgen Norge - yoghurt, som mamma kaller det, (ho ser litt mye på tv2) - men bikkjene fikk ikke smake en eneste Kornmokjeks... Det var skrekkelig dårlig gjort, i følge henne.

Det blei kvelden og mørkt innen vi skulle reise heim, men jammen ville ho følge oss på en liten kveldstur i gatelys.

Det var koselig. 

Og jeg angra litt på at jeg var så striks mot henne, at ho ikke hadde fått lov til å gi Nalle og Tassen en eneste godbit...

Det går faktisk veldig bra med Nalle og slankeforet... Han liker maten sin, og det virker som om han føler seg mett. Han får en skvett fiskeolje og en liten dose Glucosamin sammen med frokosten sin, og til kvelds får han Metacam hvis vi har hatt noen større utskeielser. 

Denne kvelden fikk han ikke det.

Stripa blei ikke med oss på dagens aller siste tur, dermed kunne vi gå litt lengre enn vi vanligvis gjør. Men sjøl om kveldsturen da vart ett par km, teller ikke denne torsdagen med i 100turdageri2016 engang.

***

Onsdag var en fin dag. 

Jeg vet ikke hva jeg surra med, men vi kom oss ut på ski innen sola gikk ned.

Løypene var ikke kjørt opp siden i helga, men det var greit å gå.

Syns det er helt ok når det ikke er spor etter andre, jeg!

Vi gikk fra Buvatn til Vangen, en tur på ca ei mil tur/retur.

Det takla Nalle fint, men han fikk ei pille til kvelds for sikkerhets  skyld ;-)

Husk småfuglene.

GOD HELG !