YouWish :)

Dagen var kommet.

Drømmen vår skulle endelig gå i oppfyllelse.

Vi skulle virkelig nyte denne helga!

Frokosten var selvfølgelig en Bromma-baguett. Vaffelen la vi i sekken. 

Vi kom fram til hundegården i god tid, og fikk være med på forberedelsene til turen. Hemsedal Huskies har 33 aktive trekkhunder. Idag skulle det kjøres fem spann, så 30 hunder ble spent foran sledene. Vi hjalp til etter beste evne.

Alt foregikk stille og rolig. Johan, hundeeieren, påvirket alle - både hunder og alle oss førstegangskjørere - på en svært positiv måte.

Men det var ikke fritt for at spenningen steg noen hakk, da jeg satte meg ned i sleden, og Gry stilte seg opp bakpå...

Det eneste vi fikk beskjed om å passe på, var å holde god avstand til spannet foran, legge oss over i svingene,

stå på bremsen i nedoverbakker og/eller når vi skulle stå stille...

Så starta eventyret :)

Vi bytta på å stå på sleden, men det var igrunn like fint å sitte oppi pulken, som å stå bak. Og det ble til at jeg satt mest, pga kneet. 

Ferden gikk opp igjennom skogen. 

Først kunne vi skimte Skogshødn i det fjerne, men etterhvert dukka de fantastiske Hemsedalsfjella opp på alle kanter.

En liten filmsnutt igjen...

Johan tok på seg foto-oppdrag også, han!

 Seks flotte huskyer og to helfrelste kjerringer :)

 Vi brukte ikke navn på hundene, men den mørkebrune tispa skilte seg litt ut fra de andre -

- og fikk navnet Hoppetussa :)

Stø kurs mot Vanneviken, ca 830 moh, med Skogshødn i bakgrunn.

Vi har vært på toppen der også, vi - hele 1728 moh

 - men denne turen slår det meste!

Alt gikk som en drøm!

Legg merke til mann og hund i skogkanten . . . det gjorde bikkjene

 Og så, før vi visste ordet av det - - - 

Nei og nei og nei!

 Det blei en skikkelig bråstopp da den fremste hannhunden snudde seg for å kjefte på stakkaren på sidelinja. Makan til knute skal man leite lenge etter. Ingen av oss turde begynne å løsne på den makketugga!

Johan som holdt seg i det fremste spannet, kom traskende over hele Vannen for å hjelpe oss, han.

Han løste floka fort og greit, men da han begynte å gå tilbake til spannet sitt - var det ikke lett å holde igjen "våre" .

Hoppetussa hoppa og spratt stort sett hele tida.

 Det var noen få kuldegrader og nesten vindstille denne dagen.  

Hundene tok seg stadig en iskald jafs med snø.

 De fikk ingen lange pauser, men de kunne betrakte oss fullstendig oppgitt - når de, etter deres mening, måtte stå stille litt for lenge.

Plutselig var vi tilbake til start.

 Åhhh, jeg skulle ønske vi kunne spole tiden to timer tilbake!!!!

Hundene var fornøyde. Vi også, selvfølgelig. 

Vi fikk hjelpe dem av med trekkselene, og plassere dem ved hvert sitt hundehus. 

For noen imponerende firbeinte skapninger!

Og vi må si oss svært fornøyde med våre tobeinte også, som ga oss en slik opplevelse i 50 års presang.

Dette blei en dag vi kommer til å huske til vi blir hundre år.

Tusen takk til Bjørn, Ola og Hemsedal Huskies!!!

Og tusen takk til deg, Gry - du er jo liksom prikken over i'en du, da