Julefred

Det regna og bles natt til lille-julaften og hele skapte dagen.
 Nesten all snøen smelta bort, og det var ett skikkelig slapseføre på rv 7.  Det var en god følelse å komme heim fra jobben den kvelden, slenge beina på bordet og bare nyte ett noenlunde ryddig og julepynta hus..

Jeg hadde fri hele julaften for første gang på mange år. Dagen begynte med kaffe på senga, deretter kokte jeg risengrynsgrøt til "frokost" - mens 'Tre nøtter til Askepott' surra på tv'n. Bikkjene fikk en liten luftetur, og høner og kaniner fikk litt ekstra godt å spise, siden det var julaften.

Om det var pga dårlig sledeføre, skal jeg ikke si for sikkert, men nissen var tidlig ute den dagen. Han kom ruslende i grøftekanten i tre-tida!

Han såg slettes ikke så skummel ut i dagslys, så vi ba ham komme innom og ta seg en kvil. 

Tassen syns nissen var en trivelig fyr! Han smiska og gjorde seg til, og lovde på tro og ære å være like snill neste år også...

Jeg vet ikke hva som tok Nalle, men han hadde ihvertfall ikke noe usnakka med nissen. Det er ingen vits å diskutere med Nalle når han er i det lunet, og nissen måtte jo videre.
 Om han gikk rett bort til Torigarden eller opp til Berg, det la jeg ikke merke til - for vi måtte inn og gjøre ferdig riskremen, før vi skulle reise til Flå.

I Flå venta mamma, søstera mi og svoger’n med julemat og det som hører til.

Maten smakte fortreffelig, og vi satt ved bordet lenge og vel. Det er utrolig hvor mye mat det går an å stappe ned. Alle sammen klarte tilogmed å dytte ned en forholdsvis diger porsjon med riskrem før vi forlot plassene våre!
Da sa mamma at det er flere som spiser seg ihjel, enn som sulter ihjel i Norge - og det har ho helt sikkert rett i, for jeg trodde nesten jeg skulle dødd den natta. For da jeg kom hjem, åt jeg opp en stor marsipangris og en pose potetgull også.



Det var fullt under mammas vesle juletre.

Tenk at fem voksne og to bikkjer kan få så mange gaver!

Nalle og Tassen fikk hver sin gave, resten var til oss...

Vi tok oss god tid, og åpna hver vår pakke i tur og orden.

Jeg fikk julekrus, marsipan, sjokolade og vin, tøfler og lue, strikkebok og ei hekla ugle, penger og gavekort.

Det var virkelig en koselig julekveld.

Da vi til sist måtte si takk for oss, var det nesten midnatt, tror jeg!

Heime venta Stripa.
Ho fikk ei ny leike med catnip, som ho likte veldig godt.
 

Sære, rare Stripa. Ho er ikke spesielt kosete, så iblant må det litt tvangskosing til. Ho har forresten motbevist Bjørns påstand om at ho hadde blitt en makelig musejeger og ei bortskjemt katte... 

De siste dagene har ho dratt inn den ene feite musa etter den andre.
 (Jeg tror kanskje nissen kan ha en finger med i spillet her å, jeg da...)

Det er like deilig å våkne opp til 1.juledag hvert år, og vite at man ikke må dra noe som helst sted - eller trenger å gjøre noe som helst. 

Den eneste utskeielsen 1.dag, var en rusletur på hålka. Vi møtte på nabo Inger, som helt sikkert hadde langt flere og fornuftige gjøremål denne dagen, men alle har jo godt av å komme seg ut i frisk luft.

Vi varma opp julematen da sulten meldte seg.
Gutta forventer ingen store sprell på slike dager. Det ligger nok i lufta.

Kvelden gikk som vanlig umerkelig over til natt, mens jeg satt og strikka en ganske unyttig "ting". En liten selbuvott til iPhone'n, rett og slett!



Idag, 2.juledag - da kom endelig JULESNØEN dalende.

Stripa slo følge med oss oppover bakkan, derfor snudde vi ved Torgerhus. Det var litt subbete å gå for en liten kattepus!



Bjørn har måka snø, men ellers har vi ikke gjort noen verdens ting.
Det er nesten så det begynner å bli litt kjedelig med juleferie...

FORTSATT GOD JUL!