søndag 19. februar 2017

Muggedalsrunden med noko attåt

Det er brukbart med snø på Teinevassåsen, og skiløypene går på kryss og tvers. Silkevassrunden var kjempefin, den snirkla seg fram gjennom skog og fjell, den gikk litt opp og litt ned. 
Løypenettet er sammenhengende, man kan fint gå i timesvis - om ikke dagevis her - det eneste negative er at det er litt dårlig merka. Dermed kan jo turen bli lengre enn enn tenkt, hvis man ikke planlegger godt.
 

Bjørn holder seg mest i Vassfaret nå for tida, men på onsdag tok han seg tid til å bli med på skitur!

 
Den første pausa tok vi da vi kom ned til Muggedalen. 
Det hadde stort sett bare vært nedoverbakker, så bikkjene hadde fått en tøff start på turen.

 

 Nede i Muggedalen lå det noen gamle setre, ellers var det endel nyere hytter spredd på åsene omkring.
Det var ingen folk å se midt i uka, og det passa oss bra.

 
Føret var helt OK, men Bjørn hadde rett...det var ett litt kjedelig terreng å gå i.
Det var litt for flatt og langtekkelig...
 

Men vi fant oss noen fine plasser hvor vi kunne slå oss ned.

 
Påskestemning!

Etter den siste pausa, fortsatte turen slakt nedover noen km, før den gikk slakt oppover noen km. 
Kan trygt si den var lettgått.
 
Da jeg kom heim og studerte kart og endomondo, viste det seg at vi hadde gått lengre enn vi trudde. 
Ett eller anna sted mellom 18 og 20 km, men det var som sagt i ett veldig lett skogsterreng.
Det er faktisk en mulighet for at jeg velger å gå runden igjen, isåfall kanskje den motsatte retningen.

Så fulgte noen arbeidsdager. Både Nalle og Tassen var med, så vi gikk tur i Gol etter jobb.
Det liker de godt, og de er sjelden så slitne som etter en snusetur i tettbygde strøk!

Idag har vi tatt det veldig med ro. 

 
Vi har stelt hos kaninene igjen, og alle har deltatt i arbeidet...
 

Nalle og Tassen fikk ikke følge med nedpå Reitevollen, for jeg såg flere rådyr som beita på de nederste jordene idag. Kunne ikke risikere at de skulle stikke avgårde og jage rådyra, så de måtte stå att ved grinda og passe på mens jeg tømte trillebårlass på trilleårlass med sagflis og kaninlort.

 
Ingrid, min skjønne russerinne.
Men huttetu så god ho er til å grise seg til i bartene!

 

 Ulla var lang og rein og fin, og klippen gikk greit. 
Ho kom tilogmed med koselyder innimellom, da vi satt inne og klipte hennne. 
Gleder meg til å spinne av ulla hennes, den er spesielt blank og mjuk.

 
 

 Nå har Ingrid flytta inn i ett "nyoppredd palass" med mykje lys og mykje varme.
Og han Ludde sitter i ungkarshybelen sin og ser lengselsfullt over mot det forlokkende etablissementet...
 
GOD SØNDAG!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar