Silkevassrunden(e)

Jeg fikk svar på Tassens blodprøver på onsdag, og de viste ingen tegn på verken det ene eller andre.

De viser at jeg har en gutt i god form, det er ingenting som kan forbindes med IL,

og det viser at dietten hans fungerer bra.

Vi fortsetter derfor med pro og prebiotika, og fettfattig kost -

og så ser jeg fram til en prat med veterinæren på mandag.

For vi har jo ikke kommet til bunns i "mageproblemet"

I mellomtiden skal fridagene nytes!

Fredag hadde vi tilogmed ei avtale.

 

Nalle nekta plent å komme inn til frokost, i frykt for at vi skulle reise fra ham.

Han satt der, helt til Tonje kom og vi kunne ta plass i bilen, alle sammen.

Skituren starta på Teinevassåsen.

Vi hadde aldri gått den såkalte Silkevassrunden, så nå var tida inne. 

Det var passelig kaldt, og passelig med nysnø.

 

Skogen var som en eventyrskog!

 

Tassen fikk springe laus, og han storkoste seg!

Han kasta seg rundt i den florlette snøen, sprang att og fram.

 

Jeg har lånt noen bilder av Tonje. 

 

Ho er en lidenskapelig hobbyfotograf, og imponerer meg stadig med bildene sine. 

Jeg har fått tillatelse til å dele noen her, og det ligger flere på Instagram @tonjelienphotography

 

TASSEN ❤

 

Nalle er ikke så glad i å bli tatt bilde av, men det er utrolig hva en godbit kan lokke fram...

Løypa gikk gjennom ett kjempefint landskap.

Men - jeg trodde vi bare var halvveis, da vi plutselig var tilbake til utgangspunktet! 

Vi spekulerte fælt på hvor lang denna turen egentlig hadde vært...

Sjøl om dagen fremdeles var ung, blei vi enige om at det var greit å komme seg heim i vettug tid likevel. 

Helga hadde bare såvidt begynt for min del,  jeg har langfrihelg.

Så da lørdagen opprant med knallblå himmel,

kjørte jeg opp på Teinevassåsen igjen...

Nå måtte jeg finne ut av dette her!

 

Det var som å gå på oppdagelsesferd på ny.

 

   

 Visst var det fint i eventyrskogen i går, men det var liksom en helt ny opplevelse idag.

 

 

Jeg kjente meg igjen her og der, men nå var det i tillegg utsikt

- og mye lettere å orientere seg i terrenget.

Langt der framme, kunne jeg se varden på Høgdefjell!

  

Sett noe så vakkert og så skjørt!

Ett lite vindpust, så er alt forandra...

 

Men det var heeelt stille.

Bare lyden av skia som gled framover...

 

Leve i nuet ☺️

 

Vi tok en liten avstikker oppom Høgdefjell...

 

Se hvordan snøen klamrer seg fast i ståltråden...

 

 Nalle fikk gårsdagens niste!

  

( Tassen fikk også en liten smak) 

- før vi snudde og gikk tilbake til skiløypa.

 

Vi gikk sakte - jeg ville ikke at turen skulle ta slutt.

 

Tenk så heldige vi er...

 

...som får være midt oppi dette her...

 

Vi er Livsnyyyytere!

 

Noen suste forbi, men vi gikk i vårt tempo.

 

 

Skyggene ble lengre...

og i skyggen ble det kjøligere.

 

Da vi kjørte heimover, gikk sola ned.

 

Hvor lang var egentlig Silkevassrunden?

Jo, ifra parkeringsplassen var det nok omtrent 7,5 km. 

Og vi, da Tonje - som tippa 4,5