Har ikke stort jeg skal ha sagt...

...og tida har nesten gått ifra meg.

Jeg har ikke gått stort heller, jeg har vel bare såvidt krabba over 10.000 steg om dagen, men dette ser jo akkurat ut som ett helt vanlig blogginnlegg likevel 😂

Gutta boys har fått utfolda seg litt på ett par turer den siste uka.
En dag gikk vi opp til utsikten.

Dagen etter hadde jeg behov for å se litt andre ting, så det endte med at jeg kjørte Vassfarvegen mot Hedalen, og parkerte bilen ved bommen mot Vangen.

Sist vi gikk her, var det sommer - nå var vegen nybrøyta.

Sola forsvant ganske tidlig, men det var en fin vinterdag.

Det er omtrent 3,5 km inn til Vangen.

En riktig så idyllisk plass!

Vi gikk til vegs ende før vi snudde.
Jeg sto og så meg omkring,
det var da jeg fikk øye på ei lita mus som sprang for livet nedpå vegen.

Tassen stakk etter den da han kom på sporet...

- men musa rakk heldigvis å gjemme seg.

Her var mange gjemmeplasser!

Vi nådde tilbake til bilen like før det blei mørkt.
En fin og fredelig tur. Likevel er det spennende å gå på slike seterveger, der det verken er biltrafikk eller folk. Bare mus og hakkespetter...

Men det har altså ikke blitt mange turer denne uka. Jeg har gjort kjedelige ting som å rydde i kleskap, rydde i bilder på data'n, gjort ett forsøk på å ordne opp i Tassens forsikring, ordna med ditten og datten. Jeg har iallefall prøvd...



Og så skjer det plutselig noe uforutsett, som at mamma ramler og brekker armen - og da får man ikke gjort alt man har planlagt. Heldigvis var søstera mi heime da uhellet skjedde, og ho fikk ordna opp slik at mamma får hjelp fra kommuna med endel ting.
Men det er ikke greit å bo aleine når man er 88 år, og skal greie seg sjøl med en arm! Bruddet var høgt på overarmen, så det kunne ikke gipses - noe som gjør det enda vanskeligere.
Jeg har aldri brukket noe, men jeg tror det må gjøre fryktelig vondt, så jeg syns skrekkelig synd på henne.

Det var ganske rart å hjelpe mamma'n sin til sengs...
Først måtte jeg lage fote-nepp, så måtte jeg slå av lyset og sette døra på gløtt - akkurat så stor gløtt så det ikke blei helt mørkt inne på soverommet. Så måtte ho ha ett glass vann på nattbordet. Og ett teppe over dyna. Til sist var det nattakos.
Natta, mamma.
Jeg fikk visse rare assosiasjoner.

Godt jeg har noe å drive med 😉
Nå strikkes arm nr. 2, så det nærmer seg slutten på kofta.
Og det går fort og greit, takket være Magic Loop !
Så behagelig å slippe alle strikkepinnene, og det er mye lettere å dra med seg bundingen både hit og dit.

I dag har jeg hatt en lang arbeidsdag, derfor orka jeg ikke ut i kveld.
Men imorgenkveld, tar vi oss nok en tur til Flå igjen.
...etter at vi har vært i Hønefoss, for Tassen skal til veterinær igjen...

NATTA!