Stripa, altså - ho trudde nok ho skulle få bli med til Hønefoss!
Stripa er frisk og rask, ein framifrå musejeger.
Nalle har ingen plager han heller, og vekta stoppa på 25,5. Utmerket!
Vekta til Tassen er utrolig nok stabil - på tross av alt styret med diaré.
Vi hadde time 11.45 denne onsdagen. Janne er den første vi ser når vi kommer inn gjennom dørene på dyrehospitalet. Heldigvis var det visse forsinkelser, så vi fikk ekstra god tid sammen med henne før vi skulle inn til veterinæren. Ho har greid å bli venn med Tassen, enda så usikker han føler seg der inne. Den dama er gull verdt!
Han er ikke så værst Stein heller, da - men Tassen stoler selvfølgelig ikke på en mann som stikker og klemmer her og der.
Han tok ny blodprøve, og vi leverte enda ei avføringsprøve. Stein ble enig med seg sjøl om at nå måtte diareen stoppes, og vi fikk resept på Flagyl. Det er sterk "lut", som dreper det som er av bakterier. Både gode og dårlige bakterier.
Svar på prøvene tar litt tid, men Stein ringer så fort han får resultatetene, og så kan vi ev. justere medisin og videre behandling.
Vi må uansett fortsette med fettfattig skånekost, og pøse på med Zoolac, og det som er av gode melkesyrebakterier. Jeg har bestilt Sanofor, det er ett naturgress-produkt som inneholder næringsstoffer som støtter mage- og tarmaktivitet, noe som gir en vital tarmslimhinne og tarmflora, og fremmer bloddannelse. Dette er ett stoff som er godt kjent og utprøvd i lundehundmiljøet.
Takk for tips til Dorte og Petter!
Det er så godt å ha kunnskapsrike og hjelpsomme folk i "familien".
Jeg var optimist da jeg kjørte fra Hønefoss Dyrehospital.
Været var fint, og da vi kom til Sokna, parkerte vi bilen og fortsatte til fots på leit etter en cache.
Vi fant både en og to, det blei faktisk fire cacher - før vi fortsatte heimover.
Neste stopp var i Flå.
Nalle passer på så mommo får seg litt mat.
Og Tassen passer på så ingen går forbi....
De passer godt på mommo'n sin ☺️
Dette armbruddet var ikke verre enn at det var godt for noe.
Heimesjukepleien er innom morgen og kveld, og ser til at ho får i seg smertestillende. De hjelper henne med påkledning og det som trengs. Ho har endelig sagt ja til å få middag på døra tre dager i uka, og jammen ser det lovende ut når det gjelder hjemmehjelp også.
Da vi kom til Flå på fredag, var ho fin på håret, og ved godt mot.
Ho skulle til kontroll på Ringerikesjukehus, og bodyguardene var selvfølgelig med.
Det er mange og lange korridorer, men den vesle dama har ikke vondt for å gå!
Vi kom inn til legen uten særlig ventetid, han tok henne i hånda og slo av en prat
- og det var det!?!
Deretter ble ho sendt til røntgen.
Jeg antar vi får beskjed om noe er galt, men siden bruddet var rent og pent, går vi utifra at det gror bra, bare ho tar tida til hjelp.
Bare ei uke etter bruddet, skal ho begynne forsiktig trening.
MAT MÅ ALLE HELTER HA.
Og middagene på Rustad Kafé er det ingenting å si på!
Det var usigelig godt å komme heim til kvelds.
Det var fredagskveld og helgefri.
Jeg drog symaskin fram fra sitt skjulested.
Den har ikke vært i bruk på mange år, men jeg tenkte at nå fikk det bære eller briste...
og jeg huska hvorfor det var så lenge siden jeg har strikka kofte!
Å strikke er bare moro, og lett som ingenting.
Men - jeg greier jo knapt å sy en rettsøm! Og jeg plundra fælt med sikksakk-sømmen.
Men da jeg måtte skifte undertråd og tre i nåla på nytt, da sleit jeg skikkelig.
Siden jeg tviler på egen ferdighet, turde jeg ikke anna enn å plukke opp maskene og strikke stolpene, før klipping. Jeg skyr ikke den slags pirke-håndarbeid, og stolpene blei bra de, med knapphull på forhåpentligvis rett side og all ting.
Og så var det klippinga, da.
Så spørs det om jeg kan vise fram ei ferdig kofte neste gang.
Det tar sin tid!
😂
Det blir visst ingen turbilder denne gangen.
Men dette synet gjorde meg utrolig letta og glad idag!
Etter fem dager med 1/2 tablett morgen og kveld, begynner endelig dritten å se normal ut.
Vi har gått småturer omkring i Bergheimkroken, og Stripa har vært med.
Ikke så lett å se på bildet her kanskje....ho går oppi skogkanten der det er bart!
En gang trodde jeg ho hadde gått heim, og vi kunne fortsette oppover bakkan
Men neida, ho kom mjauende etter oss, og da var det bare å snu.
Ho måtte bæres gjennom undergangen, for der var det fullt av smeltevatn!
Det minker fælt på snøen nå. Dessverre.
Stripa savner nok sol og varme, men ho veit visst å innrette seg.
Kjekt å være musejeger hos kaninene under slike forhold, vil jeg tro.
Mens Stripa lå under varmelampa til Lille, satt vi innadørs og gjorde det som måtte gjøres.
Frøkena var småsur, og det var neimen ikke rart.
Humøret steg betraktelig da tovene i nakken forsvant!
Min søte, svarte angorakanin ❤
Buret var høyst sannsynlig musefritt da ho flytta inn igjen.
Ludde kom på en liten visitt, men ho ville ikke vite av ham akkurat da.
Kanskje imorgen 😉
Ingrid har det bra. Ho styrer og ordner i huset sitt, så jeg begynner å tro det kan være noe på gang.
Ho har to huler som ho fyller opp med høy og flis, en av dem må da passe utmerket som kaninbarnerom...?
Må vente i spenning på svar i noen uker til.
Tassen får ikke sette sine bein inne her lengre, enda så gjerne han vil!
Jeg veit jo ikke, om kaninsprallene er skyld i Tassens magetrøbbel, men for sikkerhets skyld så får han holde seg unna.
Men altså, han har ingen grunn til å klage på menyen, den godeste Tass!
Det var kokt torsk og søtpotet med noko attåt, denne helga!
Jeg fikk min yndlingsrett...
Semulegraut med Bringebærsaft fra søndre Bjerkerud.
Mmmmmmm.
Kommende uke skal jeg gå hardt til verks i fryseskapet.
Nå skal det bli slutt på å hamstre, det skal spises.
Jeg tror det ligger mye godt gjemt både innerst og underst!
HA EI FIN UKE!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar