Skrukkefylla en tidlig september-morgen...
Vi forlot Skrukkefyllhaugen i 9-tida, ørlite etter skjema. En kan ikke være så pirkete når man har ferie, men vi hadde en lang dag foran oss.
Bilen blei parkert nede ved bommen til Storekrak,
og ganske nøyaktig fem tunge kilometer og 1,5 time seinere -
-nådde vi endelig fram til DNT-hytta.
Tove er medlem i turistforeningen og hadde nøkkel til hytta, så vi tok en liten titt inn. Den var kjempekoselig, og beliggenheten for fine turer - var perfekt! Ved siden av ligger den nye sikringsbua, den såg fin ut den også - men vi blei skrekkelig skuffa da vi leste hyttereglene - hunder, eller EN HUND var tillat, men kun i ett bur som skulle stå plassert på anvist sted. Ka farsken!!!
Jeg melder meg ikke inn i DNT, nei.
Når menneskets beste venn har fulgt oss gjennom tykt og tynt på alle slags turer, fortjener de jaggu bedre!
Tommel ned for DNT...
 |
| VESLE-KRAK, sikringsbua |
Etter en liten matbit, forsatte vi på en umerka sti innover fjellet.
Endelig var det utsikt, og mye morsommere å gå.
DNT-stien ligger langt der borte, nedenfor Ørneflag, der vi var i juli i fjor.
Høstfargene har begynt å komme. Det er flott i fjellet nå.
Men været er veldig ustabilt!
Vi hadde noen mål med denne turen.
* For det første hadde vi lyst til å finne Steinhytta.
* For det andre, kunne vi tenke oss å gå til Bukollen - når vi først var høgt i fjellheimen..
* For det tredje så hadde vi lyst til å gå over hele fjellet, siden Toves bil sto laglig parkert ved Bukollplassen på andre sida...
Steinhytta lå i enden av stien nær Fiskehyttvatna på 1142 moh, men var ikke så lett å oppdage ved første øyekast 😉
Men for en fantastisk beliggenhet!
Hytta var nøkternt innreda, men vi skulle virkelig få kjenne hvor nyttig det kan være med ei slik liten nødbu i fjellheimen.
Vi satt og leste i hyttebøkene, da vi plutselig hørte de første regndråpene.
Regn og hagl fossa ned, mens vi satt under tak, og spiste matpakkene våre og drakk varmt drikke
Like fort som det begynte - var det over!
De blå flekkene blei større og større,
- og vi blei enige om å si takk for oss, å gå videre.
Vi hadde fremdeles mulighet til å "svinge" oss innpå den blåmerka DNT-stien, men nå såg været virkelig lovende ut!
Vi fortsatte framover i det fargerike landskapet.
Det var lett å gå, selv om det ikke fantes en eneste sti.
Spennende skyer svinsa rundt oss,
men det kom bare noen få regndrypp på oss nå og da
1,5 time seinere, nådde vi varden på Storrustefjell.
Nesten nøyaktig ett år siden sist!
Vi kunne nok merke at bikkjene begynte å bli litt "signe", så en km eller to seinere, tok vi oss ei matpause igjen.
Barfi, geipedronninga vår 😜
Det kom ei liten regnskur da vi satt der, men det gikk fort over.
Nå nærma vi oss dessuten "faretruende" Bukollen...
Det var bare noen små fjelltopper igjen, og terrenget var ganske flatt.
Vi kom over ei lita multemyr også.
De multene smakte ubeskrivelig godt!
Bukollen nærma seg mer og mer...
Vi måtte bare ned Brennskardet - og opp igjen...
forbi Gråkollen...
og ned Fonneskardet...
...og opp igjen 😅
...så kom vi innpå Bukoll-stien
ENDELIG!!!
Tove gikk rett forbi...
- og vinka til meg, da ho hadde lokalisert cachen
Endelig kunne vi sette oss ned og NYTE kveldsola.
 |
| Bukollen 1121moh, en av Flås eventyrlig toppturer |
Klokka hadde blitt neste 19, og vi hadde vært på tur siden klokka 10.
Jeg TROOOR jeg med litt godvilje kan skimte Storrustefjell langt der bak, men er ikke sikker.
Uansett er dette ett fantastisk fint fjellområde å vandre i.
Nesten umerkelig, og veldig fort - nærma uværet seg igjen...
Vi kunne neste se det balle på seg bak der, og rulle beint imot oss.
Jaja. Nå var det bare 4 km nedover-bakke igjen.
Ganske bratt nedoverbakke...
Vi vart klissvåte, men rakk ned til Bukollplassen rett før klokka var 21. Da slo blitzen seg automatisk på kamera...
Bilen til Tove sto heldigvis der den blei forlatt tre dager tidligere.
Nå måtte vi kjøre gjennom Vidalen, levere hyttenøkkel i Hedalen, inn i Vassfaret og hente bilen min - og derfra tilbake gjennom Hedalen og rett ned til Strøen - strakaste vegen til sengs.
En tallerken glovarm lapskaus og en liten akevitt til meg.
Tove rakk såvidt å spise opp maten før ho slokna.
For en dag!
💓For ett land 💓
Jammen greide vi ikke å nå alle de tre målene for turen :) Flott fortalt og flotte bilder. Jeg kommer til å leve lenge på denne ferien :)
SvarSlettNesten bare solskinnsbilder 😎 Har levd på denne turen ei uke allerede. Du begynte vel på jobb i dag, jeg skal prøve å nyte disse to siste feriedagen.
SlettSå glad vi fikk denne turen sammen!