Det går trått med bloggingen nå om dagen, gitt! Det skjer jo ikke så mye i hverdagen, været er grått og det er nesten mørkt når jeg kommer heim fra jobb. Jeg liker de mørke høstkveldene. Jeg tar gladelig en halvtime på sofaen etter middag, fyrer i ovnen, ser på tv og strikker. Spinner litt og hører på radio. Det er skikkelig go'stemning innadørs om høsten!
Og så har jeg begynt å høre på lydbøker. Jeg laster ned de jeg syns virker interessante fra Storytel. Det koster 199,- i mnd, uansett hvor mange bøker en rekker å høre på. Jeg lytter mest til lydbok når jeg kjører bil, men akkurat nå har jeg begynt å høre på en som er ekstra fengende, så da blir den gjerne prioritert framfor radioen.
Og så har Farmen begynt på TV 2 igjen. Jeg vet ikke om jeg vil fortsette å se, for man blir jo nesten avhengig, og det har jeg ikke lyst til å være.
Søndag fikk jeg med meg Mathisen på tur, for nå er fiskesesongen over for i år. (dvs han hadde en liten tur på mandag, men DET var siste innspurt, sies det)
Elgjakta begynner jo den 25. - så dette var siste mulighet for å ta seg en fjellskogstur på ei stund. Jeg våger meg nemlig ikke i skogen den første uka med elgjakt, da overlater jeg naturens gang til elgbikkjer og deres jaktkamerater.
Jeg kjørte opp til Dypilen og parkerte på den vanlige parkeringsplassen der oppe. Det var ingen andre biler der.
Kanskje ikke så rart, for det var ikke akkurat "perfekt" turvær - men det var grei temperatur og bare litt yr i lufta.
Det er stemningsfullt i fjellskogen på slike dager.
Nå har jeg 'under tvil' lagt dette blogginnlegget inn under etiketten Vassfaret. Strengt tatt er Vassfaret dalen fra Strøen i nord til Aurdalsfjorden i sør - ett vassdrag på 25-30 km. Strøsli er en sidedal, og Buvasselva som vi fulgte på denne turen - renner sammen med Strøslibekken og fortsetter så strake vegen ned Buvasslie og ut ved myrene og vassdraget på Suluvassmoen.
Denne fjellskogen ligger vel rett utenfor Bringen naturreservat, men den har skikkelig villmarkspreg, den er ganske utilgjengelig
- og ganske så urørt...
Jeg tror nok Vassfarbjønen likte seg her.
Vi fulgte vegen til Bostjernlia. Tåka lå så tjukk, at vi hadde problemer med å finne den rette stien derfra - men vi kom oss omsider på rett spor.
Stien var rydda i seinere tid, og godt brukt.
Dette er egentlig en eldgammel kløvjaveg.
Det er ett lite kryss her ved brua. Derfra gikk det en gang i tida veg like til Bergheim, og store deler av den er fremdeles mulig å følge.
Vi gikk den andre retningen - mot Gjuvvollen.
Gjuvvollen var forøvrig ei seter som skal ha tilhørt Langaaker, en av gårdene her på Bergheim. Da snakker vi om ganske stor avstand til seters, altså!
Opprinnelig gikk denne kløvjavegen like til Gamlevollen innunder Bringen
- i villeste Vassfaret.
Restene etter en gammal slede hang i granleggen.
Vi hørte noen ender som letta fra vatnet og fløy avgårde
- men tåka skjulte hele Buvatn...
Han gjorde seg vel noen tanker, der han sto, Mathisen...
Det var en fin leirplass her.
Vi tråkka gjennom flere våte myrer. Der var stien nesten usynlig.
Vi hørte elva lenge før vi så den.
Det blei trangt og vilt, men her var det spor fra svunnen tid.
En gang har noen lagt ned store steinheller her,
slik at folk og dyr kunne komme seg tørrskodde videre nedover..
Så fulgte ett rolig parti langs Buvasselve igjen.
Deretter var vi framme ved Gjuvvollen. Tror vi.
Det var ingen vits i å leite etter hustufter i tåkehavet.
Det vil jeg gjøre en dag det er anna vær, og vi ikke trenger bekymre oss for kveldsmørket....
Vi satte oss ned, tok fram nista og fylte opp kaffekoppen - mens vi satt der stille og beundra fossekallens akrobatiske krumspring opp og ned av vannet.
En dag vil jeg fortsette nedover gjennom Buvassjuvet og videre til Strøen. Det må bli til sommeren når dagene er lange og nettene er lyse.
Det tar litt tid å omstille seg, og allerede nå blir det tidlig mørkt. Ihvertfall i gråvær. Så Bjørn sa det var på tide å snu...
 |
| menneskeskapt "steinbru" |
Nå var vi så våte, at vi gadd ikke bry oss med å gå utenom myr.
Og jeg satte meg bare rett ned og tok bilder av det ene og det andre.
De gikk ikke fra meg,
- men jeg forsto at både to og firbeinte begynte å lengte heim...
Turen vart vel omtrent ei mil.
Men jeg glemte å slå av Endomondoen før jeg kom heim, så den viste 3,3 eller noe slikt 😂
Dagen derpå var elgjakta igang.
Jeg brukte store deler av den dagen til kattejakt i en låve i Flå...
Det ble forresten full uttelling - så vi var ett effektivt jaktlag, Kristin, Signe M og jeg.
7 bittesmå kattunger og ei sulten kattemor har fått ett trygt oppholdsted i brakka til Nesbyens katter 💓
Mer om dem neste gang...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar