Tuppen og Lillemor

Nå har jeg gjort det igjen.

Jeg burde kanskje latt være, men igår henta jeg to nusselige, små angorakaniner.

❤️❤️

Jeg hadde egentlig tenkt å skaffe meg EI ny jente, ei som skulle bli kjæreste med Fillip. 

Så skulle de få ett kull, og da kunne jeg beholde ei eller to jenter, som skulle få vokse opp og bo sammen med mamman sin.

Fillip og en sønn eller to kunne kastreres, og så skulle de alle bo sammen som en lykkelig familie resten av livet

...og ingen skulle behøve å bo som eneboere i hvert sitt bur.

Ludde under varmelampa

Det føles det jo så feil å ta en slik liten skapning og sette i ett bur for seg sjøl. 

Derfor kunne jeg ikke velge EN unge som skulle tas bort fra mamma’n sin og sju søsken. 

Alle forstår vel det??

Mor med to nyklipte døtre

Jeg kunne selvfølgelig gjort valget enkelt, og ikke skaffa meg flere kaniner i det hele tatt. 

For hva skal jeg egentlig med flere, jeg har jo tre?!?

Jeg har Ludde på sju, Ingrid på fem og Fillip på snart 1 år. Og jeg har masse, masse angorafiber lagra i pappesker i fryser og på loft - jeg har mer enn nok å spinne av i lang tid framover.

Jeg har ikke tid til å gjøre alt jeg har lyst til, fritida strekker egentlig ikke til, og det tar litt tid å holde det reint hos høner og kaniner (for ikke å snakke om i eget reir...)

Det koster endel kroner også, så jeg jobber det jeg kan for at jeg skal ha råd til denne hobbyen - dyra skal jo ha mat og strø, og gjerne litt ekstra snadder. 

Jeg har aldri regna på det, og det vil jeg ikke nå heller.

Og så har jeg stadig dårlig samvittighet fordi jeg ikke bruker nok tid på å kose meg med dem 😔

Nalle og Tassen er de som står meg nærmest og krever mest. De MÅ ha sine daglige turer, de må ha skikkelig fôr, kom ikke her med Pedigree og Frolich altså,

OG de må ha sine obligatoriske veterinærbesøk i året med vaksiner og slikt ++

Stripa er så sjølstendig, ho er den som bekymrer meg minst. 

Sjøl om ho har blitt dugelig bortskjemt og forventer våtfor

 - og ikke et hvilket som helst våtfor, til hvert måltid - sammen med gutta. 

Joda, det koster å ha dyr.

Kaninene bare står der i bura sine, de. 

Men de fortjener den beste maten de også, og de må få grønnsaker og frukt hver dag.

Til gjengjeld klippes de fire ganger i året, og gi meg denne fantastiske ulla.

Hadde jeg vært flinkere med saksa, kunne jeg solgt den eksklusive fiberen, og kanskje tjent på kaninholdet. 

Istedet beholder jeg alt sjøl, og spinner og strikker det jeg rekker.

 Jeg kunne solgt det jeg strikker også, men det meste blir gitt bort som en liten gave når jeg føler for det.

Jeg spant og strikka to slike halser av den siste klippen på Ingrid, og enda har jeg garn igjen. Den første halsen tok jeg i bruk med en gang. Den har sine skjønnhetsfeil, og ble strikka på en litt for tjukk pinne, men den andre ble akkurat passe, syns jeg. Angoragarnet passet perfekt til dette #Løvstrikk mønsteret, så jeg kommer til å lage flere slike, det er sikkert. De var både kjappe og morsomme å strikke. Mønsteret er kjøpt hos  _strikkelise_

Jeg har sikkert strikka bortimot 100 pulsvarmere og fingerlauser.

Det er også noe dette garnet passer veldig bra til.

Denne sommeren blir det nok bedre tid til å stelle med kaniner.

Nalle har blitt såpass gammel og stiv og støl, så det blir neppe verken mange eller lange turer på oss heretter. 

Det er noe med det, at alt har sin tid.

Og nå ser jeg virkelig fram til å bruke mer tid på kaninene.

Jeg fikk noen ideer da jeg så hvor fint de hadde det både ute og inne hos Nina.

Så det å hente Tuppen og Lillemor, det var ikke det dummeste jeg har gjort. 

Jeg kan ikke trives uten dyr omkring meg.

Kaniner er noen herlige skapninger, og disse ungene var både tillitsfulle og vakre

- hva mer kan man ønske seg?

De er like som to dråper vann, og fargen kalles muligens viltgul?

De ble født den 17.januar, og skal straks få sin første klipp...

Men idag er det Fillip som skal til «frisøren». Ingrid var der igår 😉

Tuppen ❤️ Lillemor

Tusen takk, Nina!