Gråværsdager

Solen skinner (ikke) alltid der du helst vil være 😎

Min siste feriedag skulle uansett tilbringes sammen med alpakkaer og spinnevenninner - slike herlige folk og dyr!
Alle som kjører rv 7 gjennom Hallingdal, har lagt merke til alpakkaene på Bromma. AlpakkaBromma har omlag 50 dyr, og i tillegg tar de imot "sommergjester".
Nå gikk det flere bergens-damer (hopper) der og venta på sine utkårede, og gutta (hingstene) var temmelig våryre.
Men alle ble holdt i sjakk, av den voksne herren øverst her ⇑

Bjørg Anita holdt styr på oss, og fortalte en masse interessant om disse fasinerende dyra.
 Og så fikk vi stå midt i flokken av nysgjerrige "ung-gutter" 
💖

Hingst, hoppe og cria...
Denne criaen var bare ett døgn gammel!

Cria-fiberen er den mest ettertrakta fiberen, men voksen-fiberen er også utrolig mjuk og behagelig å spinne. Alpakkaens ull/fiber er egentlig hule hårstrå, og derfor isolerer den ekstra godt mot både kulde og varme. Den inneholder ikke lanolin, og det er en av grunnene til at den egner seg godt for allergikere.
 Og så finns den i så mange farger!!!
Derfor blir det nesten umulig for spinnersker å velge bare en fiber, det forstår vel alle.

Vi kommer garantert tilbake hit, og jeg anbefaler alle en tur innom, eller å ta en titt på hjemmesida til AlpakkaBromma.
Facebook-sida deres oppdateres jevnlig med filmer og fine bilder også 😉
Tusen takk, damer - for noen kjempetrivelige timer på Bromma!
Og en ekstra hilsen til Nina, bestemor til Tulla.



Ikveld blei det oppholdsvær, og egentlig ganske fint!
Men den forbanna myggen kom også for fullt.
Jeg tok inn alle kaninene for natta, ellers hadde de vel blitt oppspist - ihvertfall Ludde som er helt nyklipt. Jeg tror det finns en insektspray som kan brukes på dyr, jeg må muligens prøve noe slikt.
Tilogmed hestene som går nedpå Reitevollen, var helt klumpete av myggstikk i kveld. Jeg håper ikke dyr klør like mye som folk!?

Onsdag var også en grå dag.

Da kjørte jeg meg likeså godt en tur ut av Nes kommune (Nes kommune som snart er en saga blott, kommuna må bytte navn),
og like ned til Åvestrud!
Der nede vokser det enorme mengder med lupiner.

De har faktisk slått seg til langs jernbanen her på Bergheim også, så jeg burde nok ta en rydderunde her. Lupiner er svartelista. Den fortrenger prestekrager, blåklokke, smørblomst, kløver, storkenebb, fuglevikke, markjordbær
- alle de naturlige markblomstene våre - 
og ødelegger dermed livsgrunnlaget for bier, humler og sommerfugler!

Lupinblomstene leverer ikke særlig mye nektar. Det er også påvist at pollen fra lupiner kan inneholder antibeitestoffer som kan påvirke humlene reproduksjonsevne. (sitert fra Artsdatabanken)

Så jeg ribbet lupinstenglene med god samvittighet, og anbefaler alle å gjøre det samme 😊

Jeg fylte jerngryta med blomster, og dekket dem såvidt med vann. Så lot jeg det stå slik og surre på 80-90 grader i en time eller to.
Tilslutt kunne jeg sile bort de fargeløse blomstene...

Dette lukta forresten skikkelig eksotisk,
men - det bør neppe drikkes....

Samtidig hadde jeg tilsatt noen gram alun i en kjele med vann, og langsomt varma opp garnet til 80-90 grader - og holdt temperaturen en halvtimes tid, tror jeg. Det vil si at garnet ble beisa - eller enkelt forklart gjort mottagelig for farge.

Da garnet og fargesuppa hadde omtrent lik temperatur, ca 45 c - la jeg garnet i oppi gryta. Varma alt sakte opp igjen, og holdt det under kokepunktet i en times tid. Rørte forsiktig i gryta med jevne mellomrom, og fulgte forventningsfullt med på forvandlingen...

Ei gul hespe, og to kvite - slik ble resultatet etter avkjøling og skylling!

Det er vanskelig å gjengi fargene på bilde, men det ble ganske riktig her.

Det er dessuten morsomt å se hvor forskjellig angora og saueull tar farge...!
Syns jeg, da 😅

Neste gang blir det sikkert ett anna resultat uansett!
Resten av lupinblomstene tørka jeg i steikeovnen i 50-75 c med varmluft.
Når jeg greier å spinne ferdig mere garn, skal det testes 👍

Det var gråvær og småregn på torsdag også.
En trist dag.
Katta til mamma var ikke i form, og jeg hadde fått time hos dyrlegen i Gulsvik. Egentlig skulle vi vært der på tirsdag - men da greide vi ikke å lure pusen. Han holdt seg unna huset så lenge jeg var der, og dukka først opp da jeg hadde reist. Fem minutter etterpå omtrent...
Men takket være været, holdt han seg inne de neste dagene, så på torsdag var det ingen veg utenom.
Pus var rolig i bilen, og overraskende rolig da vi kom fram. Han forsto kanskje at han skulle få hjelp. Vi hadde ett lite håp om at det var ei tann som var betent eller noe sånt, og Tord Dyrlege ga ham ei "likegladsprøyte" for å sjekke nærmere.
Men, det viste seg at han hadde en stor svulst i munnen.
Stakkars pus, han må ha hatt vondt lenge.
Han var en gammel pus, og han hadde hatt ett bra liv.
Nå var leiken over.

Det er trist å se liv ebbe ut.
Takk og pris for at han slapp å lide lengre, og mamma tok det veldig fint. Ho hadde hatt den gamle katten i fire år. Det var han som hadde valgt å bo hos henne - ikke motsatt.

Jeg var litt tiltaksløs da jeg kom heim. Det er vel ikke til å unngå at en blir litt prega av slike stunder.
Utpå kveldingen så været ut til å bedre seg, og jeg fikk tillatelse til å kjøre opp til Siggeset.  Jeg hadde ikke vært der på lenge, og kunne tenkt meg en tur til Jordesmyrnatten. Men vi gikk ikke opp til Rakketjedn engang, istedet ble vi gående omkring å rusle på gamle stier,
Nalle, Tassen og jeg.

Det var igrunn litt vemodig å gå omkring på de gamle setervollene..



Det var så tomt og stille.

Tenke seg tilbake til en annen tid da det sto kyr på bås


og nyslått gras på hesjastaur...


Nede på Finneset, låg skodda tung og tjukk,
men den sarte Nattogdagen lyste opp.

Det er stemingsfullt og fint med tåke i skogen



For-glem-meg-ei


Torsdag var en fin dag også, da.
For Tulla hadde vært en del av livet vårt i fire uker 

💓

...og værmeldinga var lovende for de neste dagene...