søndag 9. juni 2019

Høgt og lågt med gjengen

Fjellet blomstrer nå om dagen -
så vi var jammen heldige som fikk noen fjellturer sist helg!


De første snøflekkene møtte vi like etter at vi hadde parkert bilene ved parkeringsplassen ved Dypilen, og bikkjene var fra seg av begeistring.


Tåka lå ganske tjukk, men det var ingen fare
- stien til Blåfjell er godt merka.


Petter og Doffen var selvfølgelig de første til topps.

men vi andre var hakk i hæl 😅
foto : Siv Vebjørnsen

Nalle var ikke med denne gangen heller.
Men gjengen besto av to buhunder og fem lundehunder m foresatte, så det var en lystig gjeng.
Ekte hallinger og skap-hallinger alle sammen 😊



Vi fant oss en (ganske) lun plass ved varden, det fikk bare stå til.
Matlysta, og humøret, var på topp som vanlig.



Vi har veloppdragne hunder, alle sammen - ikke en eneste snik 😂


Vi gikk den andre stien på tilbakevegen, slik at det blei en liten runde.

Litt kjølig og litt vått, men fjellet er fint uansett.


Tåka skaper en trolsk stemning.



- og det dukka opp det ene trøllet etter det andre.



Det er temmelig bratt her, men alle var enige om at vi hadde gått den rette vegen.



Dagen var langtfra omme, så vi dro til Nor Kro og kjøpte oss middag. Mens vi satt der, kom tilogmed sola fram, og før vi skiltes - hadde Doffen røpa hva han ønska seg til bursdagen sin.
Han ønska seg en tur til Hallingnatten!

Joda, vilja var der - men ikke evna, akkurat da...

De sovna side om side Tassen og Doffen, da vi kom opp til Orrebu.

Etter at småguttene hadde fått seg en blund,  gikk vi en liten kveldstur i området. Da var de med, både Bjørn og Nalle også!



Dagen hadde nesten blitt natt da vi kom ned til Bergheim igjen, og tidlig neste morgen skinte sola fra en (nesten) skyfri himmel.


Store og små gutter måtte ha skikkelig frokost, for nå skulle vi på langtur!



Klokka var vel omtrent 11.30 da de første kom seg over bekken ved Imlan, men det tok sin tid før den siste var over.
Det var glatte steiner og vatnet var iskaldt, kunne Siv fortelle.



Den norske buhunden, her representert ved Bina - passer så utrolig godt inn i fjell-landskapet!
Bina trener dessuten med redningshundene, og er ei veldig aktiv tispe.



Vesle Freja er stille og rolig, ho betrakter livet og tenker sitt. Ei supersøt lita lundehund-tispe!



Her er sjølve Gutta boys. Arnfinn og Mikkel, Petter og Doffen.
Snille gutter alle fire.



Det blei mange stopp oppover lia denne dagen, og godt var det.



Vi møtte mange slags hindringer også, denne så nesten uoverkommelig ut!


Igjen var Arnfinn førstemann ut,
og joda - snøen bar en voksen kar


Da var det full guffe rett opp.


Noen av oss har trekkhunder




Det gjorde seg med ei pause da vi hadde kommet oss over snøfonna.
 Da Magnhild kom, gikk vi videre...




 Hallingnatten i sikte!


Og hipp hurra for mere snø og snøballkrig i juni 😅

Buhundene Bina og Dreng er jo klin gærne 😂

Så nådde vi toppen.
Hallingnatten 1314 moh


Gratulerer med dagen, Doffen 💓

"...vi kom oss nå opp på toppen, på tross av snø, tåke, sterk vind og regn, "for du feirer jo bare ikke 8 år's bursda'n din på under 1200 meter hvis du har baller da vet du Fatter'n, å Waffel med geitost skal det væra på toppen" sier bursdagsbarnet, som glemte å legge til at det selvsagt også i tillegg skal være minst 12 sekundmeter iskald nordavind, og regn type "sludd" hvis den Waffelspisinga skal være 100 % vellykka. Undertegnede med "vin i håret" serverte selvsagt den ønskede Waffer'n , og bursdagsutten var alt annet enn misfornøyd der oppe på toppen, og ikke minst så bidro gode venner selvsagt til at det ble en "hårete" bursdagsfeiring skrevet inn i bok vår som "Ekstra vellykket..." P.



Mission completed!
Kristina signerte gjesteboka for oss alle sammen, før vi vendte snutene nedover igjen.




Litt mere snøballkrig...


Tassen hviska at han ville ha en Selfie av seg sjøl og Freja 😍
SØØØØTE!

Bilde fra enda ei matpause - med vaffel til alle mann denne gang 😋



Og så var vi igang med tilbaketuren for alvor,



 for det begynte å blåse og regne mer og mer.



Bare kjentfolk å se denne dagen!


Vi unngikk den bratteste snøfonna på tilbaketuren, men det var bratt nok i denne lia også.
 Og gauken gol og gol.



Her flater det ut, littegrann.


Det ser nesten litt høstlig ut!



Sistemann over bekken var Magnhild og Kompis.
De ble tatt vel imot.


Det var godt å komme ned til Nor Kro og få seg en bedre middag igjen. Alle var enige om at det hadde vært en fin tur, men nå var helga dessverre over og vi måtte alle dra hver til vårt. Jeg håper det ikke blir lenge til neste gang vi møtes!

Doffen og Petter hadde pakka sakene sine ut av Olabu, og hoppa rett over i pickup'en. De hadde noen timers bilkjøring foran seg,
jeg hadde noen timer på sofaen.


Tusen takk for ei uforglemmelig helg!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar