En sommer(ferie) er over.

Ferien min er over for lengst, men jeg fikk noen turer jeg kan leve lenge på.
Jeg kom meg ned i Vassfaret
💓


Sist fredag slo vi oss til i Dølahytta, antagelig for siste gang.
Men vi blei ikke sittende inne og sture av den grunn, neida - det første vi gjorde var å legge i veg oppover mot Slakollen, som så mange ganger før.
Nalle blei med på turen også, og det gikk smått oppover Strøslia -
av den enkle grunn at jeg gikk i grøfta og plukka navlelav!

Fem km motbakke krever nå likevel sin mann...
Nalle syns det var godt med en blund da vi kom opp.

Lett å se at de liker seg her, de også.

Denne vesle kollen som såvidt rager over tregrensa,
 men som likevel tilbyr en slik fantastisk utsikt

Det blomstra på Slakollen også.

Vi fulgte stien nedatt, den er tross alt noen km kortere,


Og så var det spennende å stikke bortom Nedre Slasetra, og se om det hadde skjedd noe mer siden sist.
Det hadde kommet opp noen informasjon-plakater, og det var jo kjekt!
Jeg tok bilde av en av dem, og det bør vel være mulig å lese for spesielt interesserte..?

Nalle liker nok best å gå på sti, spesielt i nedoverbakke.
Det gikk ihvertfall veldig greit å komme "heim"

Det er ikke noe som slår en sommerkveld ved Strøen.

Fredagskvelden var så fin og stille, og været lovende for neste dag...

Tenk å våkne til dette her da!
Dagens turmål sto klart for meg med en gang.
Bringen.
 Den raggete kollen som tårner opp lengst bak i bildet.



Jeg må tilstå at det er fryktelig kjedelig å traske langs vegen km etter km,
men det er verdt det en gang i blant.



Det er mye mer spennende å krabbe oppover mot Feselskardet!

Jeg kom litt skjeivt ut, og havna for nære Gørrbuberga, men jeg tok meg innatt på ett vis.
 Jeg måtte jo det. Men det var lettere for Tassen 😅

Deilig å komme opp på myra!

Etter å ha fulgt myra (den er ikke sååå lang), så kommer vi til ett "vegnaskjel".
Istedet for å gå nedover mot Mortenshøla og Strøsli, vender vi snutene opp mot Bringen, akkompagnert av fossedur fra Juvfossen og Buvasselva.
Vi skimter den bare såvidt, Juvfossen.

Veldig fint å gå oppover her på kanten!

Nærmere og nærmere...høgere og høgere...



Utrolig hvor godt man hører duren fra Buvasselva, det er jo bare skog å se!



Så var vi på topp igjen!

Nalle var ikke med denne gang, han hadde det nok best i Dølahytta denne dagen.

     

Tilogmed Tassen syns det var i varmeste laget.
Han lurte ikke meg, sjøl om han lå så uskyldig og gnagde på en kvist 😆



Utsikten er ikke den beste fra sjølve toppen, men det er nå fint å sitte der likevel, da.



Går man litt på kanten, så ser man fint myrene ved Olsonheimen, Grunntjerna og Nevlingen.


Vatn finns det på toppen også.
Ihvertfall mer enn nok til at en lundehund kan slukke tørsten.



Vi gikk skogleis tilbake mot myra på Feselskaret.
Den artige rauskjæra holdt oss med selskap hele vegen, men den luringen er ikke god å få tatt bilde av.

Men nedover hadde vi bare oss sjøl å stole på...


Bratt og vilt!



Jeg hadde aldri gått nedover her tidligere, jeg hadde sett det for meg, som ett mareritt,
men det gikk egentlig veldig fint!
Det var kanskje fordi jeg slapp Tassen, han greier seg absolutt best på egenhånd i sånt terreng - så jeg hadde bare meg sjøl å bekymre meg for...



Vi kom oss som sagt trygt ned Feselskaret
- da gjensto bare de lange, seige oppoverbakkene mot Strøen...
Vi sikta oss inn mot hver skyggeflekk vi så.


Ja, du kan le du!
 Men så har du vel sett mange slitne turister gå forbi...


Da vi omsider kom oss inn døra på Dølahytta, blei vi møtt av en lapphund som ikke hadde savna oss det grann. Han hadde vært i drømmeland, han.

Egentlig hadde jeg tenkt å vaske meg ut av Dølahytta den kvelden, men det var helg, og det krydde av folk ved dammen Jeg orka ikke begynne å styre med pikkpakk og bikkjer att og fram - så jeg tok med meg alt jeg kunne bære - låste døra - og gikk til bilen.
Da vi kom opp til Godvatna der det er mobildekning, tikka det inn melding fra gubben;
"Det serveres grillmat på Orrebu i kveld"


Det var grillpølser og grillspyd, og dertil egna tilbehør
- sommerkvelden og sommerferien kunne knapt slutta bedre!

Lillemor og Tuppen med Tulla på ryggen

Heime venta ei kjælen katte
godte-sjuke høner og verdens søteste kaniner...
Ps. bildet ble tatt på torsdag, da var Tulla minst 5 uker 😉

Og nå er årets lengste natt snart over, og vi går mot høst...