Juli??

Innlegg nr. 1003 har latt vente på seg,
men nå fikk jeg brått bloggeånden over meg igjen, gitt.
Sjøl om det egentlig ikke har skjedd noe som helst de to siste ukene...
Jeg har jobba mye etter ferien, men idag hadde jeg fri
- og etter å ha rota og røra her heime ei stund, kjørte vi ned til Strøen.
Gutta var storfornøyde da de slapp ut av bilen, og de storma opp til Dølahytta.

Men hvor lenge var Adam i Paradis?


De måtte fint vente ute, mens jeg vaska over tak og vegger.

O Bakken  Strøen  Vasfaret

Under en gammal taburett, står Ola Bakkens signatur.

 Da jeg hadde vaska meg ut, ble vi sittende på trammen å nyte utsikten og mimre litt - helt til knotten 🐝fant oss.



Da vart det brått slutt på idyllen 😰

Du får ha takk for nå, Ola - det var trivelig å bli kjent med deg 😉

Og tusen takk til huseierne, som lot oss være der i fem år! Den vesle hytteboka som blei fullskrevet av små historier fra tiden der inne, har blitt ei koselig minnebok.

Nalle hadde veldig lite lyst til å reise derifra, men vi skal nok ta oss flere turer ned til Strøen. Orrebu er ikke så langt derifra!



Neste stopp vart Orrebu.
Jeg måtte inspisere Bjørns siste arbeid 😉


Han oppdaga stokkmaur, og han fant forhåpentligvis "bolet" i en vegg. Alt ble fjerna, og satt istand igjen. Det var ett godt tegn at jeg ikke kunne se en eneste maur, enda hytta har vært folketom ei hel uke...! -siden Bjørn er på laksefisketur.
Men det var kaldt idag. Bare 9c og vind fra nordvest, litt yr i lufta også.
Men ingen knott 😅

Tomatplantene hans sto godt og lunt, og de blomstra faktisk! 



De er en god del større her heime, og jeg fant kart på størrelse med ei ert.
Men det er ingen varme å skryte av her heller, serru.



Markjordbæra er vel sånn noenlunde i rute, de vokser tett i tett i den gamle steinmuren. Villbringebæra trives også godt i muren, men etter "sesongen" tror jeg nok at jeg skal fjerne alt sammen, og prøve å la muren få komme til heder og verdighet igjen...



 Eller skal høner og kaniner fråtse i markens grøde neste sommer også,
 sjøl om det ser lurvete ut...?



Blomsterenga nedom stabburet kommer seg for hvert år, den er både jeg og biene glad i.
 Og blomsterdrengene 💕



Blomsterbedet ved låven vokser frodig og vilt. Veldig vilt.
Men det er fargerikt og fint akkurat nå...



Nesten like flotte farger som villblomstene i grøftekanten, har garnet jeg har farga.

Jeg klipte Ludde, Fillip og Ingrid i slutten av juni, og jeg har spunnet for harde livet... Det er stort sett det jeg har brukt sommerkveldene til, faktisk! Jeg har vært både halt og forkjøla, så da er det helsebot å kunne tilbringe kvelds-og-nattetimene ved rokken.
 

Ingrid har flytta ut. Det er ho som gir meg det aller beste garnet 💓



Fillip bort også ute nå. Han savner sikkert dameselskap, men det virker som han liker seg i "tre-roms-boligen" sin. Han har eget do-hjørne, han er renslig og søt.
Fyller 1 år 4. juli - og dagen skal selvfølgelig feires!



Og så er det det disse tre, da 🐰🐰🐰 Tulla, Lillemor og Tuppen.
Jeg skal prøve å klippe minst en av dem imorgen...



Det er helt utrolig å sitte og følge med på dem. Hvordan de steller hverandre, og hvordan de trives i hverandres selskap.
Jeg er så glad jeg har fått oppleve dette.

Tulla og mamma Lillemor

Bildet under her, ble tatt på Tullas 7 ukers-dag.


Jeg kaller det 7 ukers dag... Jeg har kjent henne siden torsdag 16.mai, og derfor sier jeg at det er bursdagen hennes. Eller hans. For jeg er egentlig ganske sikker på at ho er en gutt...
Imorgen (idag) er altså Tulla 8 uker!



Dette er messinglav.



Messinglav vokser veldig sakte, men jeg har skrapt sammen litt her og litt der (for ikke å ødelegge for mye), og til sist hadde jeg 68 g!
Det ble fylt opp i ett Norgesglass med 1 tredel salmiakk og 2 tredeler vann.



Akkurat samme blandingsforhold som på to glass med navlelav...
Det skal røres i litt de første dagene, deretter skal det hele glemmes.
Gjerne helt til neste sommer!

De var heldige med slåtten i år 😅

Regnet plaska ned på søndag.

Fjellturen blei avlyst, men vi tok oss en kjøretur.



Første stopp blei på Haglebu, for mamma blir alltid så sulten av fjell-luft.
Det var litt synd at potetene var for harde for henne. Jeg syns de var gode og sprø. Men at elgburgeren - var so som so.
Vi tok oss ikke tid til kaffe, jeg vet ikke om det hørte med til Dagens engang.
Været blei betraktelig bedre etterhvert, og da vi kom til Eggedal, kjøpte vi oss en is - og jeg "plukka med meg" dagens første cache ved Eggedal kirke.
Så fortsatte ferden oppover mot Djupsjøen og Norefjell.



Det viste seg å være mange cacher i området, men mamma kunne ikke skjønne hvorfor jeg skulle drive med "detta tullet"!

Prøv å forklar ei dame på 90 vitsen med å finne en slags boks i f.eks ett grantre, for så å skrive navnet sitt på en lapp og deretter legge alt tilbake på samme hemmelige plass...
Så jeg tok vel ikke flere enn fire-fem.
Det var ikke noe fint over der heller, så det var liksom ingen vits i å ta ei skikkelig pause.
HA-HA-HA
Men mat må alle helter ha!
Så det blei en lengre stopp på Hallingporten.

Der er det vakkert!
Men maten? Tja... Jeg kan ikke si meg helt fornøyd med lunka kjøttkake og vassen potet - sjøl om det var søndagskveld. Sausen var god 👌
Og så skulle jeg ønske det var kaffefløte og ikke bare vanlig melk, men det er det kanskje bare "mjølkji-kælva" som meg, som legger merke til.

Alt i alt - blei det en fin dag med mamma.

🐾🐾



Det aller, aller koseligste vi har opplevd den siste tida,
det var nok likevel å få hilse på vesle Milli på Nes!
Ingenting er som en liten valp 💖