tirsdag 16. juli 2019

Ganske imponerende, faktisk.

Det dukka opp ett minne på facebook...


Det passa på fredag.
Da hadde jeg fri, og Mona tok imot oss med åpne armer da vi ankom Bøgaset.
Etter en liten hilserunde, la vi ut på tur sammen,
og Kvasshøgd var målet.

Tøffe, lille Martin på 3,5 år gikk aller fremst.

Etterhvert kom vi på stien, men Mina og Mari gikk i sin egen verden.

Det var så grønt og fint gjennom trollbjørkeskogen.

Etter drøye 3,5 km kunne vi se toppen,
 og da var det en som fikk skikkelig fart på seg!


Og så sto de der igjen, søskenparet på 13 år.


Nalle og Tuuli smilte fra øre til øre



De poserte av gammel vane for fototgrafene.
Kloke, gamle hunder kjenner tralten.


Dette er litt av en gjeng, altså!



Det blei matpause og litt å bite i for liten og stor.


Det var helt utrolig hvor mye Mona hadde plass til i sekken sin, tilogmed gullpenger hadde ho båret opp på Kvasshøgd denne dagen!
Den dama der, altså.


Vi hørte og såg at uværet nærma seg.



Mina driver med turn på fritida si, og ho tok noen imponerende piruetter.
Og naturen spilte virkelig på lag!



Førstemann til å vende snuten nedatt, jo det var Martin Minstemann, det.



Vi rakk ned fra fjellet før tordenværet var over oss, men regnet innhenta oss ganske kjapt.
De blei så utrivelig der oppe, at sauene fulgte med oss nedover.


Da vi kom ned på hytta, hadde Unni stekt ett lass med vafler. Skal hilse og si det smakte!
Og innen vi dro derfra, hadde været blitt fint igjen.
Tusen tusen takk for en kjempefin dag Tuuli, Mona, Mina, Martin, Unni
 og Mari 😉

❤❤❤
På Bergheim hadde det ikke regna en eneste dråpe, om jeg husker rett.

Lørdag var det arbeidsdag, men på søndag lå alt til rette for en fjelltur igjen.
Vi kjørte opp til Imlan, parkerte helt innerst, og la ivei over Rustadfjellet.
Det er vel første gang jeg har gått der uten å bli våt på beina!

Myrer og småbekker var tørre, og vi måtte gå omveier for å finne vann.

Nalle hadde overraskende nok valgt å bli med tur igjen. Og enda større overraskelse var det kanskje at Bjørn ville bli med.



Tassen og jeg måtte la de to bestige den første toppen først 😅



Jeg konstanterte at cachen min GC6R6Q6 lå tørr og fin på plassen sin,
mens Bjørn beundra utsikten fra Nonsnatten.



Vi kunne ha snudd der og vært fornøyde med det, men Nalle var i god form, og vær og terreng tilsa at han også ville ha glede av å fortsette på runden.
Så vi la i vei nedover fjellsida.


Noen har merka denne stien, men det virker ikke som om det er så mange som går her.
Helt uforståelig, spør du meg.


Det er så lettkupert og fint å gå her!




Ett spennende landskap.



Tordenværet dundra rundt oss hele dagen, men det holdt seg unna oss.



Da vi nærma oss Darren (GC6R6R5) så vi fram til ei pause på ett trekkfullt sted.
For kleggen var etter oss ... som en klegg



Nalle og Bjørn var førstemenn til topps her også.

Og det buldra og buldra. Uværet så ut til å nærme seg, det var muligens på denne tida det herja som værst i Flå. Det sendte hagl på størrelse med store klinkekuler, som lagde bulk i biler og all ting! 
Ekstremvær light som er imponerende flott på avstand.



Oppover dalen og i stiens retning, så det betraktelig lysere ut.


Vi tok det helt med ro, og jeg tok meg tid til å legge ut ett par cacher til i området.


Nalle kvilte, mens Bjørn drømte seg bort i Store Rustadvatn...


Ved vesle Rustadvatn gjemte jeg enda en cache, så nå ligger det snart ute totalt 9 cacher i dette området.
Jeg anbefaler virkelig en tur hit! 


Jeg brukte TopoGPS og markerte stien vi gikk.
Rundturen vart drøye 11 km, og det må sies å være godt gjort av en lapphund på 13 år. Han sov godt da han kom heim, men dagen etter var han like fin.
OK, litt støl, da - men hvem var ikke det?



Jeg er så stolt av Nallen min, atte 💓

Ja, og vet dere...Rypa ligger fremdeles på egga sina.
Jeg bar henne og hele reiret over i "kriserommet" en kveld da det var mørkt og stille. Spenningen var til å ta og føle på da to egg datt ned, men jeg plukka dem opp, og like hele var de heldigvis. Ho tok det med fatning - og har ligget pal på egga sine siden.
Jeg veit ikke hvor mange ho har, men minst fem...


Fantastisk imponerende hønepøne!!!

4 kommentarer:

  1. Så godt å se at Nalle orker <3
    Ser veldig fint ut i det området! Er det ingen sånne skikkelige stigninger? Bare kupert?

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er ingen lange, bratte stigninger - bare litt opp og ned, slik at det blir spennende og variert. Absolutt noe for deg 😉

      Slett
  2. Oisann! Jeg har visst en del cacher jeg burde logge oppover dalen.
    Spreke gode gamlefar Nalle :)
    Jøje meg for et vær det tydeligvis har vært. Det merket ikke vi noe til, der vi var.

    SvarSlett
  3. Ja her skifter været fort, og det er utrolig store lokale variasjoner!
    Jeg skal sende inn de siste imorgen, trur eg - så du må bli med på runden en gang til. Kanskje vi får med oss Kjersti også!

    SvarSlett