søndag 27. oktober 2019

Valpesjuk!

Endelig kom dagen da vi skulle hilse på valpene.
De ble født den 19. september, så nå var de såvidt fem uker.
Heldige Anton er den eneste som skal bli værende i familien,
mens disse fire må ut i verden og søke lykken...om noen uker.
De er litt for små enda 😅



Valpene bor i Fet, sammen med mor Polly som er blanding av buhund/lundehund, og "tante" Pepsi som er rein buhund.
I dag fikk de møte pappa'n sin for første gang!



Viljar har 18 lundehundvalper etter seg + fem prosjektvalper.
Han er med andre ord en skikkelig rundbrenner, og ett godt forbilde 😍



Han var en flott hannhund på fem år. Utseendemessig ganske lik Tassen, syns jeg
 - men han var endel grovere i kroppen, og han har ett kjempegodt lynne. Ikke redd en verdens ting, han virka så trygg og god (men han ble litt usikker da valpene ville ha pupp!).
Det var virkelig moro at de tok den lange veien for å hilse på oss alle sammen idag. Det satte jeg stor pris på.
Tusen takk!



Etterhvert syns valpene det var på tide å komme seg inn igjen, men dørstokken var så himla høy!



Geir Morten forbarma seg over dem, og Ingunn inviterte både to og firbeinte inn på kaffe og nystekte sveler.



Valpene gikk og la seg i senga si med det samme de kom inn.
Alle unntatt Heldige Anton, han valgte ei å ligge for seg sjøl, han!



Deilig å ha slikt sovehjerte 💓



Polly ble overfalt av Lynet og Grynet da ho viste seg på kjøkkenet.



Det er vel detta som er meningen med livet, for dessa som er små.



Å karre seg fram til den beste puppen, og ta seg en liten høneblund etterpå.



Du har all grunn til å være stolt av ungene dine, Polly - de har skjønt det!



Timene fløy i det gode selskap.
Geir Morten og Turid takka for seg, og jeg satt igjen med det vanskelig valget.

Ingunn fortalte at Lynet var en spesiell liten "drama-queen", og siden Ringo var til forveksling lik søstera si, var det ikke godt å si hvem som gjorde mest ut av seg av de to bestandig.  Lynet hadde fine tegninger i ansiktet og i nakken, mens Ringo hadde en fin krage om halsen.

Nei, å velge en av disse to, det var ikke lett!



Bjørn, du må hjelpe meg.
Dette greier jeg ikke, sa jeg til slutt. De er helt perfekte, begge to.


Da tar du han med den hvite kragen, sa han.


Tassen fikk hilse på Ringo,
 før vi omsider greide å rive oss løs og takke for oss.



Tusen, tusen takk for gjestfriheten, Ingunn!
Det er så flott at det finns folk som henne som vil gjøre en innsats for lundehunden. Polly er dessuten ei fantastisk tillitsfull og trygg tispe, ett prakteksemplar av en liten hund - ho har virkelig gitt ett verdifullt bidrag for å bevare denne norske rasen, det tror jeg man trygt kan si etter å ha sett disse valpene.
Jeg gleder meg vanvittig til å komme tilbake om tre uker!




Nalle var heime og passa huset idag.

Men igår, da fikk han hilse på en litt større valp.

MILLI 💓

Kan tro det var stas å møte Berit igjen!



Kango og Nalle var litt av ett radarpar en gang i tida, og Kango vil aldri bli glemt. Nalle hadde ikke glemt Berit heller.
Han ville mer enn gjerne gå ved hennes side...



Vi skal nok få flere fine turer ilag!

Og du, da - vesle valpen,
som sovna så trygt inni jakka til mor, da valget var tatt idag.


- herregud som jeg gleder meg til livet framover sammen med deg!

2 kommentarer:

  1. Før jeg leste om valget dere tok, tenkte jeg Ringo <3

    SvarSlett
  2. Herlig gjeng! Gratulerer med ny valp.

    SvarSlett