Mot lysere tider?

I kveld forsvinner siste rest av jul!
Jeg tipper at den siste nissestreken, en luring av en marsipangris, er borte innen julelysa har brent ned.
Så nå gjenstår bare det forbaska juleflesket...

Juleposten er beundra en siste gang.
Utrolig at vi får så mange julekort, vi som ikke sender ett eneste ett. Men neste år skal jeg prøve å gjøre alvor av å sende noen ord til andre, for sjøl setter jeg veldig stor pris på å finne julekort i postkassa.

Tusen takk 💓

Tølle begynner virkelig å bli stor!
Det er bare så vidt han kommer gjennom katteluka nå, og takk og pris for det.

I går oppdaga jeg ei ny side av gromgutten....
- han har fått den umiskjennelige lundehund-bremsen!



Han så ett eller anna skummelt(?) oppi vegen, som ingen av oss andre så.
Han satte bakbeina i revers og nesa i sky, og nekta plent å gå.



Etter litt oppmuntring, ombestemte han seg
- og Nalle og jeg blei sistemenn oppover bakkan, som vanlig

Og tenk, vi tok igjen sola!

Under resten av turen var det bare om å gjøre å nyte de etterlengta solstrålene.



Langt der nede lå Bergheimkroken i skyggen.



Men det er ikke lenge før vi får de første solstrålene inn i stuevinduet.
Hvis nå bare finværet fortsetter!



Den fine gjengen min 💓💓💓



Tølle og Tassen har spesielt stor glede av hverandre på tur,
det er en fryd å se hvor samstemte de er  da.



Det kan ikke benektes at Nalle er mest fornøyd når vi går heimover,
men han koser seg veldig i slikt vakkert vintervær.



Jeg hadde jobbehelg, dvs fraogmed fredag tilogmed mandag, men siden jeg har hatt sistevakter, får vi god tid sammen på formiddagen. Helt perfekt, syns jeg!
Vi har gått omkring og brukt tida før jobb utendørs. En dag var faktisk gutta heime aleine i over seks timer, og det gikk fint!
Jeg tror at de sover godt.

Men så er det det da, at de spiser alt mulig rart. Spesielt Tølle.
At han har hatt magasjuke innimellom, har ikke forundra meg det grann.



Den 2. januar var det Tassens tur. Han dreit sånn skikkelig ekkelt, og Petter ble minst like bekymra som meg da vi såg det. Kvelden før hadde Tølle og Tassen fått en tyggepinne hver seg, og for første gang i historien, spiste de opp hele. Den inneholdt kylling, noe som jeg har erfart tidligere at Tassen tåler svært dårlig -
derfor angra jeg sjølsagt som ei fillebikkje på at jeg hadde gitt dem dette...

Veien kulturminnepark

Dagen etter hadde Tassen vondt i magen, det kunne jeg se på måten han strakte beina. Lørdag fikk han ikke mat, bare masse å drikke og Zoolac Multi paste - og han var mye bedre neste dag.  Men Tølle fikk også diare, og det ga seg ikke lett på ham heller!

I dag, tirsdag - dro jeg til Hønefoss Dyrehospital og leverte en tredagers avføringsprøve,
 fordi jeg frykter Giardia 😩
Det er visst en ny måte å teste for Giardia nå, og de trengte bare ei prøve - det var jo greit, de kunne bare velge en dritt... Men det var dumt jeg ikke hadde tatt med en fra Tølle også. Uansett, hvis dette er noe smittsomt, så må alle behandles, Nalle og Stripa også.
Prøva sendes til ett tysk laboratorie der de foretar en såkalt Diareprofil C.
 Svaret på hva magasjuka skyldes, kommer forhåpentligvis før helga.



Vi gikk omkring mellom gravhaugene på Veien Kulturminnepark en times tid,
 det var så deilig i sola!



Det er tydelig at Tølle trenger litt mer variasjon og action i hverdagen,
 for dette syns han var ulidelig spennende!



Godt å ha en storebror som Bodyguard



Jeg tenkte vi kunne ta en stopp ett anna sted på heimvegen,
 men da vi møtte tjukk tåke, slo jeg det fra meg.


Da vi kom heim, var det overskya og nesten mørkt.
Men vi gikk en tur på kjente trakter, og etterpå skulle alle ha mat, som vanlig...



Vi får ta en tur til Nesbyen en dag, vi.
Det er nok liv og røre der, for en liten tass.



Han har blitt stor, ja.
Men heldigvis er han en elskelig, liten kosegutt likevel 💓



Regnet pisker på vinduet i natt.
Bare nå ikke snøen forsvinner!
Wish us luck 🙏