Opp-turer

Tølles 1. tur til Utsikten var onsdag den 15. januar.

Nalle var ikke med, men Bjørn derimot!

Sjøl om vi ikke fikk noe særlig med sol på turen, koste vi oss med en kaffekopp.

Jeg hadde veldig lyst til å gå opp dit dagen etter også,
for på tross av vind, skinte sola så forlokkende..

Men det hadde blitt speilglatt igjen.
Skikkelig speilglatt 😱

Dagen ble istedet brukt til kaninklipping.
Først ut var Tuppen, og Lillemor stilte seg opp i kø...

Ja, det kan man jo innbilde seg 😅
De ser så utrolig snille og tålmodige ut, men ho er ikke like enkel å ha med å gjøre som Tulla og Tuppen. Men vi blei da ferdige tilslutt!



Hundene var innestengt mens friseringen foregikk.
Det er bare Stripa som kommer og går som ho vil.



Jeg hadde jobbehelg fra fredag tilogmed mandag, og da skjer det ingen store sprell i heimen.

Tølle fylte forresten fire måneder søndag den 19.
Fem nye tenner titter fram allerede!



Jeg hadde sistevakt mandag. Da har vi hele formiddagen fri, og først gikk vi en "halvrunde" sammen med Nalle, deretter gikk smågutta og jeg nedpå jordene.
Det var bare is og vondt å gå der også.

Elgene har ødelagt mange rundballer, og de har eti og driti så det ser ut som om de har gått på beite der i hele vinter!
Skal forresten bli interessant å se hvor lenge rundballene blir liggende der.
Kristin, jeg skal følge med 😉


Vi fortsatte turen over neste jorde -
 og oppover bakkan - for vi begynte etterhvert å ane håp om å finne sola.



Utrolig nok gikk det an å gå på skogstur den 20. januar!

Vi hadde kommet ganske høgt opp, da jeg innså at vi måtte snu -

- om jeg skulle komme tidsnok på jobb kl 15...



Tirsdag hadde jeg fri igjen, og Tassen kunne nyte morgenstunden...



Titt titt, Tølle!


Tølle er den fødte foto-modell


Det var som om han poserte og gjorde seg skikkelig lekker


Tassen syns det ble litt for mye av det gode,
 men han kunne ikke tenke seg å stå opp før han måtte

Nalle har sin plass på gulvet, stakkars...

Det blåste så fryktelig på tirsdag, så det blei ingen langtur på oss da heller.
På en måte var det like bra, for det var Fillips tur til å fikse på sveisen.

Den snille, gode gutten har så innmari mjuk pels!

Han hadde noen ekle tover i nakken, men han satt stille som ei mus mens jeg fikk klipt og ordna.

Han er nesten ikke til å kjenne igjen  💗

Nå er alle fem nyklipte, men om tre måneder er det på'n igjen.



Idag, onsdag - var det ett nydelig vær!
Og vi gikk opp til Utsikten for å nyte sola lengst mulig 😎



Jeg hadde kaffe og niste i sekken,
 men Tølle og Tassen hadde ikke tenkt å ta det med ro.



Jeg tror det er omtrent 2,5 km opp dit - og jeg hadde i utgangspunktet tenkt at det var langt nok for en valp på fire måneder -



- men idag var eventyrlysten for stor.
Sjekk den heksekosten som henger i Mikkelsvingen, da!



 Skaren bar oss, og vi fortsatte videre oppover...



Først når man kommer forbi Finneset flater det ut, på en måte...
Det er ingenting å si på utsikten her heller!



Da vi kom til Triggerpunktet -


- fant vi en fin plass der vi kunne sette oss ned.



Tølle og Tassen slukte nista si, mens jeg koste meg med kaffen og tvang dem til å holde seg i ro...


Jeg veit ikke hvor lenge vi blei sittende.
 De var jo litt utålmodige...



Men det var langt nedatt, og det er ikke mange snarveier å ta heller!



Jeg tok Tølle på armen, og bar ham med jevne mellomrom.

De satte i ett voldsomt lurveleven da de gjen-oppdaga den forlatte kjøredoningen.



Det var ingen tvil om at det var spennende å gå på nye steder,
spesielt for en liten, sliten Tøllemann



Skogen var forlokkende.
Dette er nesten som ekte lundehund-terreng!



Og tilsist skar vi ut av vegen, og ned i skogen...

Kan tro de koste seg!

Det er så mange spennende ting å snuse på.
Dyretråkk og bæsj av alle slag.



Og så var det en eventyrlig fuglesang i skogen!



Så kom vi ned på Mastestien 😍



Tassen fortalte om turer han har gått før, og Tølle lytta henført...



Gleder meg til alle turene vi skal gå sammen!



Men nå måtte vi se til å komme oss heim.
Nalle hadde vært aleine hele dagen.

 Vi hadde korta inn en km eller to på denne snarveien,
og resten av turen gikk lekende lett.



Da vi kom heim, hadde sola gått ned bak Ryfjell forlenge siden.
Den skinte bare såvidt det var, aller, aller øverst.



Resten av dagen, sov gutta. Ja, jeg tok en blund, jeg også.
Det gikk med noen kveldstimer ved rokken, og noen timer med bloggen -
 men nå er jeg overklar for å krype til sengs.
Jeg må vel jobbe litt igjen imorgen.
😊