Etter å ha jobba seks dager forrige uke, var fridagen etterlengta.
Jeg sov lenge, og etter "frokost" gikk vi en tur.
Etter å ha gått omtrent to km oppover vegen, noe som er ganske kjedelig, var valget enkelt - vi tar Mastestien "nedatt"
Plutselig var vi på Nallenatten igjen 💓
Det var varmt og godt idag, omkring 12 varmegrader, og vi hadde kledd oss altfor godt. Det merker en fort når en går Mastestien 😅
Blåveisbladene hadde det også varmt og godt, tror jeg.
En gang hadde jeg som mål å gå Masterunden hver dag, men det funka ikke. Men en dag iblant, er vel bra det også 😅 Ikke sant, Mathisen?
Resten av dagen gikk med til spising, tv-titting, spinning og strikking. Og enda noen småturer. Hønene fikk også være ute i hagen idag. Denne filmsnutten ble filma for noen dager siden...
Jada, livet går sin skjeve gang her, og nå har jeg tenkt å se tilbake på hva som har hendt siden tirsdag den 12. 10...
Man kan vel si det sånn at Bjørn blei en dag eldre den dagen.
I anledning dagen, fikk han en tegning jeg har kjøpt av Therese Gund. Sjekk henne gjerne ut på Facebook, bare søk på GALLERISKAPET. Ho tegner bla noen fantastiske damer som er i sin beste alder, jeg kjenner flere av dem 😉
Jeg må ta ett bildet av bildet i dagslys...
Den samme dagen kjørte vi til Sørbygda.
Våre tyske venner var tilbake, og gjensynsgleden var stor. Jeg hadde ikke sett Barbara på FEM ÅR!!!
Hver gang jeg går Evjuvegen, tenker jeg på Barbara. Det er henne jeg har å takke for den oppdagelsen, og det er kanskje tilogmed hennes fortjeneste at jeg i det hele tatt har blitt så glad i å gå tur.
Endelig var vi der sammen igjen!
Emil hadde blitt en stor og fin gutt, Tølle og Tassen syns det var ekstra spennende å gå sammen med ham.
Evjuvegen er neimen ikke like lett å finne alle steder, men vi kom trygt fram til Sørbøltjernet denne gangen også.
Der slo vi oss ned på den luneste plassen vi fant, og spiste nista vår mens vi skravla akkurat som i gamle dager. De hadde ikke glemt norske gloser.
Vi snudde der ved Sørbøltjernet, og tok istedet en avstikker ned til Stormyrdammen på hjemveien. Det er alltid spennende med vann, både for folk og dyr!
Demningen ble ødelagt for noen år siden, så Stormyrdammen er ikke like stor og fin som før. Vannstanden er langt under "normalen", og det gror fort til i strandkanten.
Deler av muren er solid, og det var koselig å sitte der og høre på elva.
Dessuten var Emil sulten igjen 😋
Innen dagen var omme, hadde Barbara spandert en deilig middag på Hallingporten på hele gjengen. For en avslutning på en deilig dag!
Dagen etter gikk jeg faktisk en tur til Nallenatten igjen.
Det er egentlig en stor fordel for meg å jobbe sistevakter, for da orker jeg ihvertfall å gjøre noe før jeg skal på jobb. Etter en arbeidsdag orker jeg jo ingenting!
På fredag vi storfint besøk 😊
Været var skiftende og egentlig ganske kjølig, men vi gikk en liten tur sammen som seg hør og bør.
Etterpå måtte alle mann i arbeid, før vi kunne kose oss med Fredags-Taco
😋
Tegning, yatzy og litt håndarbeid, gjorde kvelden komplett. Og atter en gang måtte jeg finne fram oppskrifta på disse gryteklutene... Denne gangen var det Barbara som ikke greide å finne ut av mønsteret på egenhånd.
Det blei så stille da de dro.
Håper så inderlig at vi holder oss friske alle sammen, og kan møtes igjen neste år!
Tusen takk for denne gang.
En dag gikk vi en liten tur oppi Thoen. Det er ei avsidesliggende, gammal grend i Nes.
Ett veldig koselig sted, igrunn!
Det er mange slike små grender i Nesbyen, kanskje jeg burde ta en liten sightseeing innom hver eneste en av dem..?
Det bor ikke mange sjelene her oppe, flere av plassene er nok bare feriehus nå til dags.
Så typisk...
Før sto gjerne garasjene inntil hovedveien, ikke nødvendigvis nærmest mulig huset.
Så nå når alt er så lettvint, har de blitt for tungvinte å bruke.
Dette er brevkassa på Bergheim, men akkurat slike har det også stått overalt. Nå skal det bli ei slutt på det, og jeg kan vel ikke si jeg kommer til å savne den. Jeg sjekker ikke postkassa mi hver dag engang
På søndag fikk vi søndagsgjester 😊
Vi har gått tur sammen en gang tidligere, og det var tydelig at gutta kjente hverandre igjen!
Vi gikk rett ned på jordene, der de kunne få springe og rase fra seg.
foto; Line Nyhus
Jeg trodde det var Tølle som kom til å herje mest, men der tok jeg feil!
Tassen derimot, han vart rett og slett dødsforelska i Storsjarmøren
Tølle vart varmere i trøya etterhvert, han også - så dette vart også en vellykka dag.
Når hundene har det bra, har vi det bra 😊
Årets første snø hadde nesten forsvunnet da vi møtte Lizzie og co på tirsdag,
det var faktisk den eneste fridagen den uka.
Sauene kom stormende i fullt firsprang da de så oss. De merker at vinteren nærmer seg, og lengter sikkert heim. Vi hadde ingenting å tilby dem, og de såg langt etter oss da vi gikk videre.
Da vi kom oppi skogen, fikk endelig hundene springe litt. Lizzie syns nok det var spennende å oppleve snø for første gang i sitt unge liv!
Det vart ett lite gruppebilde denne gangen også.
De er så fine, alle sammen 💓
Vi gikk en tur i motsatt retning, dagen etter. Da sto det fire rådyr og beita nederst på jordet!
Alle snøen var borte igjen.
Tåka hang langt nedover Ryfjell, men det er fint seinhøstes også, gitt.
Gutta Boyz sto forventingsfulle og klare oppå steinen sin, så jeg måtte selvfølgelig ta det vanlig bildet før vi snudde 😅
Det er ytterst sjelden biltrafikk på denne vegen mellom Bergheim og Kolsrud.
Det er lett å forstå at de syns det er moro å springe att og fram, og nyte frihetsfølelsen fullt ut. Da vi kom heim la de seg til å sove, slitne og fornøyde.
Og jeg kunne reise på jobb med god samvittighet.
Torsdag var det meldt flott vær, og vi hadde ny avtale med Lizzie. Vi møttes klokka 10, og kjørte opp til Imlan. Det blåste temmelig kvasst, så vi blei fort enige om å holde oss i skogsterreng. Utrolig nok var snøen borte der oppe også.
Vi fant en merka sti - men merkene forsvant på umerkelig vis ett eller anna sted!
Vi sikta oss inn mot Purkeset, og prøvde å unngå å trå i de våteste myrene.
Det var stort sett stivfrossen myr, heldigvis.
Tassen var godt kledd for anledningen, med ullgenser og vindtett dress,
og han stilte seg verdensvant opp da vi "fant" en fin stein...
ett minnesmerke over en av de viktige slipp-plassene under krigen
Vi slo oss ned på den luneste plassen på Purkeset. Niste og varm kakao er aldri feil på slike dager! Lizzie hadde forresten med seg "lillesøstera" si Frøya denne dagen, mens de to store var hjemme og passa huset.
Så var det det da, at jeg skulle på jobb denne dagen også - og vi hadde allerede brukt endel lengre tid enn beregna. Derfor forlot vi Damene MOT guttas vilje, men vi måtte bare, om jeg skulle komme tidsnok på arbeid.
Det var kjempekoselig så lenge det varte - og de kom trygt heim, de også.
Dette blogginnlegget blei langt og tok sin tid.
Aldri en dag uten hund, var det jeg skulle si, først og fremst😉
Vi har vært på tur idag også,vi - men den får jeg skrive om imorgen, kanskje.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar