torsdag 17. mars 2022

Trugetur


Det var meldt strålende vær forrige tirsdag, på sjølvaste Kvinnedagen.
Bjørn kom på besøk, for å bli med oss på skitur nedi Vassfaret.


Vi kjørte ned til Strøen. Det så ut til å være helt perfekte forhold for en tur ned i ødemarken 
- med kun ett gammelt skispor å følge. Skikkelig villmarksfølelse, liksom.
Men da Bjørn skulle spenne på seg skia, oppdaga han at fellen var løs! Han hadde fått satt på nye feller, men de viste seg å være fullstendig ubrukelige, og vi kunne bare å glemme hele turen...

Ergerlig! Men jeg ble ikke sur 😅
Istedet kjørte vi opp til Godvatna, og spente på oss trugene.
Jeg hadde jo enda ikke prøvd «trugeløypa» som Bjørn og Oddvar har tråkka opp!


Løypa snirkla seg elegant fram gjennom bjørkeskogen.


Vi tok likevel en liten avstikker i laussnøen, for å se på Godvassreiret.
Jeg har sjelden sett så masse harespor som i vinter!


Det gamle "reiret" var mye, mye finere enn navnet tilsa!


Den hadde en utrolig fin beliggenhet, med utsikt i alle himmelretninger.
Men vi skulle videre 😎


Vi kom oss innpå løypa igjen og fortsatte opp på toppen - men da svingte løypa brått ned i skogen!
 Jeg syns det var litt rart, men ifølge Bjørn skulle dette være ei veldig fin TRIM-løype.
Heldigvis kom vi ganske fort opp på toppen av Klypa igjen 😅 





Toppene i Hedalsfjella ligger på mellom 1000 og 1100moh.
 Det er fjell på fjell så langt øyet kan se, med noen daler innimellom.
Hytteutbyggingen ved Helsenningen og Søbekkseter eser dessverre utover, men er foreløpig på ett noenlunde akseptabelt nivå. Jeg får se i en annen retning...


 Klypa er bare ett lite fjell, men det var fint å gå rundt omkring på toppene.

To bittesmå lundehunder nyter friheten.

Tølle og Tassen fikk springe løse stort sett hele tida, for det var ingen andre å se på en helt vanlig tirsdag.


Skikkelig dårlig skiføre her oppe 😅 men mye å snuse på!


Utsikt ned på Strøen, Godvassreiret og Høgdefjell bla...


Her kunne man sitte i timevis og glo, egentlig.

Hellsæren er ikke store vatnet, men fisken er sikkert ualminnelig stor likevel 😆


Vi (jeg) måtte oppå alle toppene på Klypefjell før vi var fornøyde. 


Da vi svingte ned fra fjellet, var himmelen fremdeles like blå.


Det var virkelig ei fin løype gjennom skogen før runden(e) var slutta.
Det er skikkelig moro å gå på truger! 





Bjørn stakkar, han hadde båret med seg både ved og pølse på hele turen 
(ekstra god trim med tung sekk😉)
...så vi var veldig klare for mat da vi kom tilbake til Orrebu.


Grillpølser smaker absolutt aller best ute, og de skal være litt svarte.


Da herremåltidet var over, takka Bjørn for seg og dro heim til Stripa. 
Jeg hadde enda en fridag igjen, og ville mer enn gjerne være på hytta ei natt til.

foto; Anette Vabø-Andersen 
Findus nærmest, bak ligger Horizon og Haze - og Bamse

1 kommentar:

  1. Jøss, var jo nesten ikke snø her i fjor. Det er på sånne tilbakeblikk man ser variasjonen i snømengden fra gang til gang.

    SvarSlett