mandag 18. juli 2022

Mini-ferie på Skrukkefyllhaugen, del 1...

Kjøreturen over Teinvassåsen, ned gjennom Hedalen og inn i sørenden av Vassfaret, tok nesten to timer.


Jeg møtte en del sau både i og langs vegen. Det gjorde inntrykk å se all skogen som lå stabla i svære lunner gjennom hele bygda og innover Vassfar-vegen, og vitna om de store ødeleggelsene uværet forårsaka den 19. november. Oppryddingen var langtfra over. 


På Skrukkefyllhaugen var alt som før ❤️
Bortsett fra at det var Tove som tok oss imot oss - ikke Berte.
Vi hadde tatt en sjans da vi bestilte to netter i Bertestugu gjennom Vassfaropplevelser.no , men alt hadde lagt seg til rette for at vi endelig kunne unne oss denne mini-ferien. Det var perfekt timing i henhold til Toves kreftbehandling, jeg hadde fri akkurat disse tre ukedagene - og til all overlegg hadde Bertestugu vært ledig akkurat disse - og kun disse - dagene i juli!


Etter at vi hadde installert oss, sitti ute på tunet, spist litt og skravla ei stund,
 kjørte vi en tur inn til Nevlingen.


Findus syns det var veldig skummelt å balansere over demningen, men vi hadde all verdens med tid.


Tove, Tølle og Tassen satt på den andre siden og kom med stadige heiarop, og tilsist var flokken samla. Flink Findus 👍


Det er muligens mindre vann enn normalt i Nevlingen, men for ett vann
- og for en dag!!!


Blå himmel og blikkstille vann
 Vakrere kan det ikke bli, syns nå jeg. 

Vi hadde hatt store forventninger til disse dagene, og mer enn dette kunne vi ikke forlange.


Ved Hallingtjedn var det like flott som sist jeg var her, og det var moro å vise Tove denne fine plassen.


Vi satte oss ned ei lita stund. Tølle kunne ikke få nok Tove-kos, og Findus skulle ikke være dårligere.
Da vi rusla tilbake, kom det brått ei regnskur. Derfor bar jeg Findus over demningen, og det syns han sikkert var like greit. 
Tilbake i Berte-stugu gikk vi inn og tok oss en høneblund, alle sammen.
Du snakker om å nyte fritida 😅

 Da vi våkna var vi ikke sultne, og ikke hadde vi lyst på tur, men dagen var fremdeles ung.
Tipp hva vi gjorde...

foto; Tove Nordheim

Jo, vi dro med oss heklenåler og strikkepinner ut. 
Og Tove tok med sin kjære tekopp, og jeg smakte på sommer-akevitten.


Vi hadde snakka om kveldsbad i  Skrukkefylla, men det vart med praten.


Istedet fyra vi opp ett pølsebål nedi vannkanten. Knotten var urimelig plagsom, på tross av furukongler på bålet, og ThermaCell der vi satt...
Men pølsene vart skikkelig gode!😅

 - og sommerkvelden var så fiiin!


Og så var stunden der, da vi skulle steike bålvafler 😋


Hundene virra rundt oss som mygg, og Tove vokta vaffelrøra som en smed, 
mens vi venta på at bålet skulle bli til glør og vaffeljernet bli skikkelig varmt...


Det blir ALLTID litt trøbbel med de første vaflene...


Disse vaflene var vel verdt å vente på 💓


En skikkelig trivelig kveld ble til natt, før bålet brant ned og vi tusla opp på Skrukkefyllhaugen.


Sommer er helt all right, igrunn.

6 kommentarer:

  1. Åh, så fint at dere fikk det til i år igjen, nå ble jeg skikkelig glad på deres vegne!

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk, Kjersti! Vi var så glad vi fikk det til! Ingenting er en selvfølge her i verden.

      Slett
  2. Det Waffeljernet har'n Doffen å jeg hatt gleden av å være med på innvielsen av.
    Om det var røra til Tove, selve jernet, det å steke Waffel på bål, eller om det var stemningen, og selskapet som gjorde at det ble de beste kraftwafflene Doffen å jeg noen gang har spist?, det skal være usagt, men vi glemmer det aldri <3

    SvarSlett
    Svar
    1. Vassfarbålwafler er utvilsomt det beste en mann kan få! Håper dere kan og vil bli med og gjenta suksessen!

      Slett
  3. Ja det ble en skikkelig kose-ferie som vi kan leve lenge på :) Og jammen holdt du det du lovet, fikse godvær!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det ble en alle tiders tur - igjen!

      Slett