Det som skjer, det skjer :)

Planen er at Tulla og Yri skal bli gode venninner og samboere, og på mandag formiddag fikk de ta hverandre i bedre øyesyn.

De ser så søte og uskyldige ut, så 🥰 

Nina hadde sagt at jeg skulle snakke hardt til dem hvis de fant på noe tull,

 og si at de Værsågod fikk være snille mot hverandre... - ellers!

De barka sammen to ganger og Tulla hang fast i ulla til Tyri da jeg løfta henne opp.

 Hm. Ikke helt bra start på det vennskapet

Sett noe så nydelig, da???

Ingen av dem fikk synlige skader, men forfengeligheten ble kanskje ørlite såra 😅

Vi har ikke blitt bortskjemte med fint vær i oktober, men på tirsdag var det faktisk ganske lovende. 

Jeg visste bare ikke hva jeg skulle finne på!

Jeg hadde ingen klare planer for dagen, hadde bare noe på lista som måtte gjøres i løpet av to fridager;

besøke mamma, legge om dekk, og klippe meg.

Så lot jeg ting bare skje.

Ringte frisør, og jammen fikk jeg time nesten med en gang. Det var bare å pakke sekken, og la det stå til.

Frisørdama og jeg har endel felles interesser, og innen klippinga var ferdig, var planen for resten av dagen satt.

Bruset hadde frisøren foreslått, og der hadde jeg aldri vært før!

Vi fant stien, og sikta oss rett inn mot toppen

Da vi kom opp til varden, så vi raskt at sjølve toppen lå litt lengre opp - men utsikten var allerede flott

Brusethøgde 1054 moh

Turid hadde dessuten tipsa meg om en app som heter fjelltopp-jakten, og den lasta jeg også ned mens jeg satt der. 

Og vipps - der var min første fjelltopp registrert!

Her kunne en neimen ikke klage på utsikten!

I horisonten lå kvite Hemsedalsfjell, Dyna, Grønhovd, og Myking

Heldigvis hadde jeg forberedt meg såpass til frisørtimen, at jeg hadde tatt med meg både varm drikke og litt niste 

- slik at vi kunne nyte utsikten lenge og vel. Og kunne studere kartet i ro og mak. 

Det var som frisørdama hadde sagt, bare en bitteliten tur opp hit, men det viste seg å være mulig å fortsette bortetter høgda, og lange seg en rundtur!

Stien var tydelig og velbrukt og særs godt merka 😅 

Vi kom over flere fine utsiktspunkt, som tydeligvis hadde mye besøk.

På en helt vanlig tirsdag var det ikke store muligheter for å møte på folk 

Jeg kunne skimte noen hyttetak i åsen på andre sida av Svartevatnet, uten at det ødela den gode stemningen

Vi koste oss på stien . 

Alle fjell og steiner med respekt for seg sjøl, lå kvite

Også Stikrysset var merka som seg hør og bør, men etter en kjapp titt på kartet igjen, bestemte vi oss for å fortsette framover litt til…

Tilslutt kom vi ut på utsiktspunktet som lå i den andre enden av Brusethøgda

Da fikk vi se litt av ett «hytteparadis»,  og det som sikkert var grunn til at stien var så godt merka…. Uffameg. 

Men det var litt av en utsikt da. Med Pålsbudammen og snøhvite Numedalsfjell i det fjerne. 

Vi snudde ganske kjapt, og vendte blikket nedover. Da fikk jeg øye på ei lita hytta nede ved Svartevatnet, og tenkte som så, at dit går vi.

Som tenkt så gjort.

Her nede var det jo riktig så idyllisk med sitteplasser og båter av alle slag. 

Hytta var jo so som so,

 men den fungerte helt sikkert som det den var ment for på en regnværsdag,

eller som varmestue på vinteren.

Det var ikke lange stubben hit fra Lyseren, det store hyttefeltet. 

Det var mye myr i området 😅 Fint å se på. Men ganske umulig å gå på.

Vi vendte om nok en gang, og fant stien som gikk strake vegen ned til Bruset. 

Det blei en fin oppdagelsestur, uten å forlate Nesbyen kommune. 

Vi fant att bilen ved Brusettjern. På den andre sida av tjernet, ligger forresten Ranten. Og Fagerhøy.

Da kjente jeg på hvordan jeg savner Fagerhøy - og lapphundgjengen 💓

På onsdag tok vi en skikkelig ryddesjau i hønsehuset, etter at jeg hadde lagt på vinterdekk. 

Eller om det var i motsatt rekkefølge, det husker jeg ikke, Pytt pytt.

Veldig kjekt med ett par drenger når halmen skal byttes ut. De holder styr på lasset 

Da jeg la ny halm i verpekassene, spratt det fordundra meg ei mus ut mellom armene mine og ned på gulvet! Findus, min helt - gjorde kort prosess på den

🐭

Seinere på dagen blei det tid for kanin-kos igjen. Jeg bestemte meg for å la «venninne-planen» bero, fram til begge er kortklipte og stiller likt, liksom. Jeg tok ikke sjansen på at de skulle skade hverandre mens jeg var på spinnetreff på Krøderen.

Vi var fem damer som hadde en trivelig spinne-kveld hos Brita. 

Synd for oss at ho skal flytte tilbake til sitt kjære Nord Norge igjen 💓 

Jeg spinner Grå Trønder nå for tiden... Garnet blir livfullt og finest om det blir håndkarda, slik at alle gråtonene kommer fram, så det får nå bare ta den tid det tar med den TrønderUll-genseren 😅

På torsdag og fredag gikk vi opp på Plassen til Tassen, og rundt omkring, før jeg dro på jobb.

Ja, og så rakk jeg innom mamma en tur også, og fikk med det litt bedre samvittighet.

Jeg har jo knapt tid til å være på jobb!!!

 Men tar meg tid til å skryte litt av de lokalproduserte ostene vi har fått inn på Kiwi,

og med ett velsmakende syltetøy attått, burde helgekosen være redda 😉

På lørdag fikk jeg heldigvis fri for å reise til Hedalen på tægersamling. 

Dette skal bli en brødkurv

Vi var bare tre som møtte denne gangen, men timene går fort i godt selskap,

og jeg lærer noe nytt hver gang.

Damene foreslo at den vesle skåla mi måtte få hank, så Bjørg satte meg igang med den oppgava.

Sjøl rakk ho ikke så mye, men ho har planer om både en kurv og ei brosje.

Vi får forhåpentligvis se mer av arbeidet hennes om en måneds tid.

Jeg fortsatte med mitt da jeg kom heim, til tommeltottene ble så såre og ømme at jeg ikke orka mer.

Angorakanin-terapi 

Ja, jeg tror de lurte fælt da jeg begynte å ommøblere i kaninhyblene igjen.

Med hammer og spiker…

Og SmåTassene var minst like forundra da de ble putta inn i bilen og vi kjørte avgårde denne dagen også 

- UTEN turklær og sekk!!!

Vi havna i Krøderen hos Brita og kaninene igjen, for jeg skulle få velge meg ut en kanin.

Jeg hadde bestemt meg for at tre kaniner var akkurat passe, for da blir forhåpentligvis aldri noen alene igjen. 

Valget falt på Ellinor, ei vakker jerngrå frøken på 3,5 år 

Da jeg skulle til å reise, kom Brita med han Øyvind. 

Jeg skulle ikke ha en gutt!  -men jeg ombestemte meg fort, gitt 😍

Nå hersker fred og fordragelighet i kaninhuset igjen. Det er godt å høre de koser seg, gomler på ett eller annet og grynter fornøyde. Akkurat sånn som det skal det være en søndagskveld, etter ei travel uke.

Heldigvis har jeg mandagsfri 😅