Jeg hadde mandagsfri i uka som gikk, men det var arbeid som venta på oss likevel
Jeg må erkjenne at mildværet har sine fordeler.
Det var ingen problem å gjøre reint hos kaninene, jeg kunne til og med vaske uten at vaskefilla fraus fast i veggene
Stripa liker at det er varmegrader, og ho har gjort en formidabel innsats som skadedyr-bekjemper
Tulla fulgte med for å passe på at vi ikke fjerna matkoppen
Øyvind har vært ganske flink til å gjøre fra seg i kassa. Men gutter er nå engang gutter, og veggene hadde ekstra godt av en vask inne hos ham 😅
Det er en god følelse når jobben er gjort og alle har det bra.
Det er ganske stemningsfullt og koselig å være inne hos dem, faktisk!
Men denne kvelden var det Spinnetreff fos Else,
og jeg setter umåtelig stor pris på å få være med på disse treffa. Noen spinner, noen tvinner og noen strikker. Og så drikker vi kaffe og spiser kake. Har dere hørt om Kaffe Fasset, forresten? Det hadde ikke Nina og jeg - men nå vet vi bedre 😊
Det er min tur til å samle gjengen igjen i løpet av mars, gleder meg!
Jeg føler at jeg har spunnet grå trønder i hele vinter, og nå begynner det endelig å nærme seg nok til en genser, tror jeg.
Grå trønder har Norges fineste ullfiber. Ulla ligner på crossbredull, men er mer finfibret enn Norsk Kvit Sau. Spesielt for Trøndersauen er at hver fell er spettet i ett utall ulike grå-nyanser. Det betyr flotte naturlige meleringer, men innebærer også at den enkelte ulldott må fargesorteres for seg.
(Det har ikke jeg gjort, så mitt garn blir skikkelig "fargerikt")
Rasen har røtter tilbake til middelalderen, og det sies at munkene på Tautra hadde med seg merino som ble krysset med den lokale gråsauen rundt Trondheimsfjorden. Resultatet ble en sau med myk ull i vakre gråtoner. I etterkrigstiden var trøndersauen særlig etterspurt for sin naturlige fargede og myke ull. Da rasjonering på fargestoff ble opphevet, ble det viktigere med kvite dyr for enkel og jevn innfarging, og interessen for rasen falt.
Grå trøndersau var fryktet utdødd frem til en besetning ble oppdaget i Telemark i 1992. Sauebestanden er idag på rundt 600-800 avlsdyr, og mesteparten befinner seg i Trøndelag. Fortsatt er rasen regnet som truet og bevaringsverdig, og populariteten er stadig økende.
Hvis jeg husker riktig, så ble det egentlig fint vær hele denne vinterferie-uka også.
På tirsdag gikk vi opp til Plassen til Tassen før jeg skulle på jobb. Vi koste oss lenge og vel i sola.
Det er noe mer snø i skogen, enn det kan se ut som på mange av bildene.
Den bar tilogmed ei godt voksen dame!
Men piggsko har jeg brukt så og si i hele vinter, for å unngå lårbeinsbrudd og det som verre er 😅
Det er mye rart å se, etterhvert som skogen våkner opp fra vinterdvalen!
Bittesmå, rare og spennende sopper har også ett liv!
- og fargene som gløder når sola skinner...
Det er så mye fint.
På onsdag begynte arbeidsdagen skrekkelig tidlig for slike som oss, men vi gikk en liten rundtur først likevel. Ikke dårlig at Stripa var med oss ut så tidlig på dagen!
På torsdag hadde jeg sistevakt, så da gikk vi opp til Utsikten på formiddagen.
Etter en slik tur, sover de godt i mange timer 😅
Ho er nå søt, ho gamlemor. Ho er snart 10 år, og er den egentlige sjefen over alle sjefer.
Hanefar kan tro hva han vil...
Han tør ikke gå ut før ho har sjekka at det er klart!
Men det frista visst ikke å gå ut i snøen, sjøl om sola varma denne dagen.
Så blei det endelig fredag, og det nydelige været kunne nytes hele dagen!
Det vart sagt at skiløypene innpå fjellet var så som så, og dessuten blåste det for mye for meg.
Så kjerringa pakka sekken og gikk oppover bakkan som vanlig.
Det var perfekt skareføre og vi fortsatte forbi Utsikten og forbi Finneset…
Der hadde elgen hatt soveplassen sin den siste tida
Det føltes som en evighet siden sist at jeg har kost meg slik på tur❣️
Vi fant oss en lun krok i nærheten av Triggerpunktet.
Den er så fin, denne utsikten mot Ryfjell!
Langt der nede suste helgetrafikken oppover dalen på rv 7.
Og her lå vi og slappa av, og venta på at pølsa skulle bli varm 😎
Verdens beste "svartpølse"!
Jeg kan ikke skjønne hvorfor jeg ikke gjør dette oftere...
"Brødrene Sus og Dus"
Etter en times tid, hadde et vesle bålet nesten brent ut, men jeg la på litt snø, for sikkerhets skyld
Tok ett siste blikk på utsikten…
...før vi nesten motvillig begynte på tilbaketuren
Nedom Finneset tok vi beinste ned gjennom skogen...
...og kom fram ved den gamle løa
Løa ble grundig kontrollert.
Det var tydelig at her hadde harepusen hatt sitt tilholdsted i vinter
Høgt der oppe ved den røde pila, er Triggerpunktet!
Tidlig lørdagsmorgen la jeg ut på biltur til Hedalen aleine.
Denne dagen var vi fem damer rundt bordet. Praten gikk om løst og fast, om VM på ski og om sommerens tema på Bautahaugen...om glatte vinterveger og om husdyr på sommerbeite. Vederstyggelighetene som utspant seg i Amerika dagen før, ville vi ikke tenke på.
Og hele tida satt vi og arbeidet med hvert vårt tægerarbeid 😍
Jeg begynte på en liten runding. Jeg vet ikke helt hva det skal bli, men noe er på gang.
Bjørg Elisabeths kloke hender satte på ett skikkelig feste på brosja mi.
Jeg var så fornøyd, men helt ferdig var den visst enda ikke.
Den måtte fuktes godt og spennes opp, strekkes ut og formes så godt det lot seg gjøre.
Og i løpet av denne søndagskvelden har jeg gjort nettopp det, så nå håper jeg at den snart er klar til bruk.
Ps. Jeg ble gledelig overraska over å se hvor mye snø det fremdeles ligger på Teinvassåsen. Skisesongen er forhåpentligvis ikke helt over enda likevel!
