En overraskelse på Vangen

Vi spente på oss skia på terrassen, og la i vei på tur i ett fantastisk vær forrige torsdag 

Så satte vi kurs gjennom småskog og over myrene på den andre sida av veien.

Her ferdes ikke andre enn skogens dyr, tror jeg - og de nysgjerrige Småtassene undersøkte hver barflekk de kom over 

Dette var nytt og spennende land!

Det er nesten uframkommelig her sommerstid pga de store, våte myrene. 

Så kom vi fram til de nærmeste båthusa ved Vangen.

Skituren fortsatte på «flatmark», 838 moh 

Vi gikk i land på en odde, og satte oss ned for å ta en kopp kakao. Dette var tydeligvis en yndet leirplass. Her var bålplass, og helt sikkert ett fint sted å stå med fiskestang, for den som liker det 😅

Vi forlot rasteplassen vår 

Vangen er ett stort vann, med mange fine krinkelkroker som burde vært utforska!

Findus oppdaga en bitteliten øde øy 😅 

Midt på Vangen ligger Storøya 

Vi gikk rundt øya

Og forbi mange fine «strender» på den ene og andre sida 

Og gutta sprang og sprang 

De tok en liten sjekk av hytta på Storøya også, når de hadde sjansen 😅

Så gikk vi i land, og gjennom en liten skog. Ringen var nesten slutta.

 Det var da jeg gjorde dagens aller største oppdagelse…

Rein! 

De kom ruslende som i sakte film. De kom og kom, hundrevis av dyr

Tilogmed Småtassene ble stumme ved synet av den store flokken 

Det var en mektig opplevelse!

De gikk i skispora våre, der vi hadde gått ett par timer tidligere på dagen.

Du snakker om å ha flaks som fikk se dem, ett av naturens store underverk. 

De har beita på Sørbølfjellet i vinter, men de vet hvor de skal når våren og kalvingen nærmer seg. Fantastiske dyr, sjøl om det er tamrein! 

Vi fant etterhvert veien tilbake til Orrebu, vi da. 

Bjørn fyra opp grillen, og da pølsene var spist, takka fanten for seg og dro heim.

To fine dager var over for min del, og jeg var så klar for arbeidshelg som jeg kunne bli.