Up n’ down i Hallingdal

Vi var trassige nok,vi -  til ikke å avlyse den planlagte turen denne helga. 

Det ble ingen fjelltur på lørdag som først tenkt, men en skogstur på søndag var så absolutt innafor!

Og siden jeg kunne lokke med fjelltoppjakt til skogs, var ikke Lillian vanskelig å be.

Det var pga vind, at vi bestemte oss for å holde oss i lavlandet 

Noen snøflekker her og der, satte vi derimot pris på selv uten ski på beina.

Skogens ro….

Vel, skravla gikk non stop på oss. Vi hadde jo knapt vært på tur sammen det siste året, så vi hadde mye å ta igjen selv om vi følger hverandres blogger , og holder oss noenlunde oppdatert med hva den andre foretar seg. 

Varga hadde blitt en stor skjønnhet siden sist vi møttes, men Findus hadde bare øyne for Bella. Varga var raus med nuss og smisk, men denne karen var immun. Men om Bella bare kunne bøye seg ned littegrann, slik at han kunne hviske henne i øret…?

Vi skreiv oss inn i turboka på toppen av Klevarudnatten og logga Fjelltoppjakten, før vi satte kursen nedover igjen.

Dette var jo bare oppvarming 😅

Lillian veit at jeg liker å kose meg på tur, og at sekken alltid er fylt opp med mat og drikke, 

men da ho foreslo at vi skulle slå oss ned, mente jeg det var aaaaltfor tidlig 😎

Det skulle jeg komme til å angre på.

Tølle var så fotogen❣️oppå en sten…

Findus hadde ikke tid til slikt fjas nå som det endelig var Dame i nærheten …

Han benytta hver minste anledning til å prøve og «imponere»  Bella 💘

Det var fint i skogen. Det blåste ikke så mye heller på denne sida av åsen, så vi burde selvfølgelig tatt ei pause før vi forlot Klevarudnatten. Men da vi kom tilbake til parkeringsplassen, tok vi oss knapt tid til å studere kartet, før vi kjørte nedover til Liodden med en ny «fjelltopp» i sikte.

Benterudnatten - here we come!

Benterudnatten er den spisse, rare natten midt i bildet. 

Vi hadde bestemt oss for å følge ryggen på den slakkeste sida.

Den var bratt nok, den!

Vi fant ingen sti, men masse dyretråkk .

Etter hvert skjønte vi at det kunne være lurt å holde seg nær stolpene.

Innimellom hadde vi utsikt 

Det var fint å gå der, og ingen fare for å gå se bort akkurat

sånn midt mellom Liodden-grenda og Hallingdalselva 

Vi kom til toppen og fikk logga oss inn. 

Det ble gjort nok ett tappert forsøk på gruppebilde 😅

Lillian har bedre bilder, tror jeg. 

Det var stupbratt ned på denne sida og jeg var nesten redd Tølle skulle blåse ned mens han beundra utsikten ned i Skaret.

Det var nesten 14 år siden sist jeg var her, på leit etter en bygdeborg

Det hadde vært ett fint og trygt sted for en bygdeborg, men den var ikke her 😉

Men lunt var det altså ikke, og vi begynte å bli sultne!

Vi fulgte våre egne spor tilbake så godt det lot seg gjøre.

De var ikke alltid like lett å se i lyngen, men her og der fant vi fotspor i snøen

Og så var det jo disse stolpene, da. 

Her hadde vi fin utsikt beint imot Klevarudnatten!

Da vi kom ned på beitene igjen, satte vi oss rett ned før det var for seint. Da var vi nesten tilbake til bilene som sto parkert oppi en sideveg nær Hovde.

Der var det lunt og fint, og skravla gikk så jeg nesten glemte bort maten 😅

TopoGps sa at turen var bare 2,6 km tur/retur, turen til Klevarudnatten var noe lengre. Om det ikke blei to lange søndagsturer, så blei det ihvertfall noen høydemeter!

(Bygdeborgen ligger på toppen som er 288 moh)

.

Siden det ikke blei en 3. fjelltopp opp på Deighovd pga skumle dyr, ble Lillian og c/o fint nødt til å bli med på en annen tur…

Og jammen rakk vi opp til Plassen til Tassen og fikk tatt ukas utsiktsbilde før sola gikk ned.

Nå håper jeg værgudene vil være på vår side i år, slik at vi får tatt flere av turene vi drømmer om! 

Tusen takk for en flott søndag!