En ganske vanlig dag

Dette her er en av de turene som egentlig ikke hadde trengt omtale i det hele tatt, men siden det blei tatt noen bilder, blir det en omtale også 😅

Flagget sto rett ut på mandag, og det var ikke mye som frista i slikt vindvær. Men jeg måtte en tur til Flå for å besøke mamma, og hente farse som jeg hadde bestilt. Og hundene trengte sikkert en luftetur...

 Det luneste stedet jeg kunne tenke meg, det er ikke mange av dem i Flå, det var oppover Vesbakkan, og der hadde jeg ikke gått på mange, mange år. 

Etter en km som gikk omtrent rett opp, ble jeg oppmerksom på noen hustufter like inntil vegen. Jeg aner ikke hva som har vært her, men antagelig er det en liten husmannsplass. Det er så synd at slikt går i glemmeboka, syns jeg. Det finns kanskje noen som fremdeles vet noe? Husmannsplassene lå nærmest på rekke og rad oppi lia ovenfor de store gårdene nede i Flå. Det var stor forskjell på fattig og rik i slike bondesamfunn, og husmannsfamiliene hadde ikke stort de skulle sagt.

Vi fant store steinrøyser i nærheten. Det sier sitt om slit og hardt arbeid.

Vi fortsatte oppover. Oppover og oppover.

Plutselig flata ut. Vi kom opp i ett hogstfelt og fikk motvind midt i fleisen.

Småtassene ville fortsette, men det ville ikke jeg 😅

I følge kartet het det Sjåheim her, og navnet betviles ikke.

Jeg satte meg ned i en lun krok med utsikt, og en kopp kakao

Findus koser seg på tur

Han setter seg ofte rett ned, for å studere omgivelsene. Han er pussig, slik

Tølle satte seg på fanget mitt 😊

Vi satt og hørte på skogens sus lenge og vel, før vi begynte å gå/skli nedover vegen igjen.

Det var skikkelig bratt!

Nede ved "husmannsplassen" tok vi en avstikker til skogs. Jeg ble jo nysgjerrig da vi kom over enda flere steinrøyser, men jeg fant ikke flere hustufter. 

Vi gikk tvers gjennom skogen, og kom inn på en annen skogsveg.

Da fikk vi litt utsikt over Flå igjen

Kanskje denne skogsvegen blir brukt av bygdefolket når de lufter hundene sine. Tølle og Findus ble ihvertfall så ivrige at jeg måtte sette dem i bånd igjen.

Det ble en vanlig luftetur litt utenom det vanlige 😅

Kjekt å gå i litt andre bakker en gang iblant.

Mamma og jeg lagde oss kaffe og koste oss med en ris-lunsj,

mens Småtassene lå og kvilte seg i bilen. Jeg fikk som vanlig litt kjeft for at jeg hadde gått på tur aleine, men det prella av som vann på gåsa. 

Mamma greier ikke å huske å vanne blomstene sine sjøl, og de blir fort ett stusselig syn. Jeg bruker å gi dem en skvett når jeg er innom, men de står i vinduet og rommet er alltid så varmt - så de stakkars blomstene lider i varmen. Nå forbarma jeg meg over denne orkidéen og tok den med heim. Den fortjener å få en sjanse til her i livet.

Torsdag 13.3.

Tomater og valmuer har spira og grodd godt i vinduskarmen, og Tasseladden har stelt godt med dem disse dagene jeg har vært på Orrebu.

Igår var det på høy tid å prikle dem om, fortalte han litt strengt, faktisk. (Muligens litt snurt fordi han ikke hadde fått være med på hyttetur)

Jeg kasta meg rundt og gjorde det godt igjen 😅

Nå får vi håpe de vil trives og at våren blir fin!

De fine dagene med sol og lange skiturer, skal jeg skrive om når det passer seg slik.