Sommerens sysler

For en sommer vi har hatt!

Sommerferien min begynte lørdag den 19.7. Jeg har aldri før hatt ferie i fellesferien, men denne gangen var det viktig å få nettopp det. Det er jo da alt skjer og alle turistattraksjonene har normale åpningstider, og jeg hadde tenkt å oppleve mye 😅

Det begynte altså på Bautahaugen i Hedalen på lørdag den 19.

Sommerens tema var SAU, som jeg såvidt nevnte i ett tidligere innlegg 

Været var strålende, og det ble ganske folksomt da Hanne og jeg demonstrerte spinning på rokk.

 Veldig koselig at folk slo seg ned og ville prøve både karding og spinning!

Arna er visst ei dame med mange talenter, har jeg forstått - og ho karda opp ett lite lager med tuller til meg, mens praten gikk om gamle-dager.

Ertesuppe sto på menyen denne lørdagen. Og det er nesten fælt å si det, men hedølingens ertesuppe sto slettes ikke tilbake for hallingens småmat!

Vi storkoste oss med maten! Vi fikk servert både kaffe og vafler også, og hele sommerdagen var som en fest!

Tusen takk for oss!

Det sto ett lite innlegg i Hedalen.no noen dager seinere. 

Jeg ser ut som ei veldig streng lærerinne…

Men Hanne og jeg og hundene har hatt det veldig koselig i sommer, med slikt å gjøre på de varmeste dagene!

Og gleden var stor da ho hadde spunnet si første hespe!

Nye utfordringer sto i kø…

Perikum ga en fantastisk farge i gryta,

men farga på sau/angora-garn, ble beige med svakt rosa skjær. 

Ikke som forventa, men der er derfor plantefarging er så spennende.

Mens planter og garn kokte om hverandre, satt vi og spant

 

Vi hadde slike «heksetreff» på de varmeste dagene 😅

Det var flere som koste seg, spesielt Findus!

 Det ble etter hvert mange fine farger. Merino Superwash; Navlelav, rabarbra, perikum en med og en uten jern, marikåpe med jern, og tilsist mine to angora/sau med perikum og navlelav. Slik tror jeg det var…

 

Når sola gikk ned og temperaturen sank, gikk vi tur. Og vi bada

Koste oss med bål og pølser på stranda!

Sommerkvelder uten mygg og knott!

  

«Vi» redda padder som hadde surra seg bort på grusvegen langt fra vann.

Jeg sa: gjør det - og Hanne gjorde det ☺️

Bever-safari…

Tølle og Findus holdt seg langt unna vann, men Vesla kunne alltids ta noen svømmetak

Nå er hverdagene tilbake. Med en helt annen temperatur, og det er jo på en måte godt med friskere luft, regn og mørke kvelder også…

Takk for at du dukket opp, Hanne - vi trengte hverandre denne sommeren.

Jeg tror høsten kan bli fin også.

Turister i Kunstnerdalen.

På onsdag skulle vi være turister. Vi trengte ikke reise langt, bare over til nabodalen,

rettere sagt til Kunstnerdalen.

Øverst i Eggedal ligger Hagan, ett helt spesielt hus, ett av Norges best bevarte kunstnerhjem. 

Huset var opprinnelig en gammel låve som ble bygget om og bygget på, ettersom familien vokste og trengte mere plass.

Her bodde den verdensberømte maleren Christian Skredsvig (1854-1924)  med sin Beret og deres fire barn.

Beret levde i dette huset til sin død i 1971, og huset var i familiens eie til 2014. Nå driftes det av Buskerud-museene. Alt står slik som det gjorde den gang. Jeg fortapte meg allerede i det første rommet, da vi fikk se de vakre heklegardinene som hang i vinduet.

 

Og kjøkkenet💙 det knallblå kjøkkenet med stor vedkomfyr og utslagsvask. 

Og soverommet med fillerye som tapet,  og enda flere heklegardiner og sengetepper. Her var badeværelse med badekar og en diger varmetank i messing. Luksus!

Så tok guiden oss med opp i 2.etashe, til atelieret . Han var så flink til å fortelle, og tydeligvis svært så kunstinteressert og glad i Skredsvig 

Atelieret var stort og godt opplyst fra ett takvindu. Veggmalingen var nærmest mintgrønn, men på overraskende vis sto den godt til de utstilte maleriene. 

Dette huset var så personlig og ekte, at jeg følte meg som en snikfotograf. Angrer nå på at jeg ikke tok bilder av spisestue og røkesalgong, men det passet seg liksom ikke.

Ta turen selv, det anbefales virkelig!

https://buskerudmuseene.no/skredsvig

I nybygget var maleriutstillingen.

Vi fikk historien bak alle maleriene som hang der. Og vi fikk høre lydopptak av Berits sang.

I stabburet var det filmfremvisning og det var forskjellige souvernier å få kjøpt. 

Jeg kjøpte bare en kortstokk, men der var de mest kjente maleriene avbildet. 

Den spesielle franske caféen ala 1889 er også vel verdt ett besøk!

Da vi skulle reise, hadde det klarna opp og utsikten åpenbarte seg.

For en fantastisk plass på jord!

Så kjørte vi lengre nedover i dalen, til Lauvlia.

Her hadde Theodor Kittelsen og familien sine ti beste år, men i 1909 måtte de selge og flytte derfra. 

Huset var ute av slektens eie noen år, men da de fikk kjøpt det tilbake, fyltes huset etter hvert opp igjen med Kittelsens møbler og kunst.

Huset var ikke preget av velstand, slik som Hagan, men Ingas kjole var nydelig!

Ganske spesielt å gå inne i slike hjem

Kittelsens velkjente strek 

 

Guiden tok oss med inn i det ene rommet etter det andre. Gjennom de fine og helt spesielle dørene.

Dette er som ett eventyrhus.

Peisestua var kanskje det aller finesste rommet. Det var ikke store rommet, men helt sikkert varmt og godt sjøl på kaldeste vinteren.  Jeg ser for meg Kittelsen ikubbestolen når han fortalte eventyr til ungene, som satt på benker i motsatt hjørne. 

Kittelsen skrev og illustrerte fortellinger, og lagde fine og fantasifulle trearbeider.

Han her, vokta døren inn til atelieret. Dit inn fikk ikke ungene komme før de var 12 år, og slettes ikke forstyrre kunstneren sjøl i arbeid. 

Ett stort vindu ut mot Soneren,Andersnatten, berga på den andre sida og Soria Moria…Norefjell 

  

Årets tema var Den sorte død.

Bildet med bjørnen under alteret må være inspirert fra stavkirka i Hedalen!

De kjente, kjære motivene 

Vi gikk en runde i hagen da omvisningen var slutt.

 

Ganske spennende hage!

Her er maleverksted og snekkerbod for unger, og en liten butikk. 

Vi dro ikke tomhendte herfra heller, og hodet var fult av gode opplevelser.

Andersnatten

Det var riktig så koselig å se disse stedene igjen.

Vi svingte innom lensmannsgården Sole også, for å se hvor Kittelsen bodde den første tida i Sigdal.

Der sto det to imponerende stabbur!

Neste stopp ble i Eggedal, med ett besøk og middag på Borgerstua. 

Nydelig mat!

Og Tove, det viste seg at du er det perfekte turselskapet, om det nå er i fjell eller mer siviliserte strøk 

Tusen takk for nå 🧡